Åtte av ti spiser julegrøt i desember

Tallet kommer fra en fersk undersøkelse. Det er store forskjeller på hvor i landet folk spiser mest grøt. Nesten halvparten av vestlendingene spiser julegrøt på selveste julaften, mot under hver femte nordlending.

Unge grøtspisere

De unge spiser mest grøt før jul. Hele sju av ti unge mellom 18 og 29 år spiser grøt før jul, mens bare halvparten av dem over 50 gjør det. Tidligere begynte julen rett før julaften. Nå julepynter mange allerede fra 1. desember. Julegrøttradisjonen begynte så smått da risengrynet kom til Norge på 1300-tallet, men folk flest begynte først å spise julegrøt rundt midten av 1800-tallet. Eldre dagboksnotater viser at julegrøten var et velkjent fenomen blant bergenserne omkring år 1800.

Fjøsnisse og mandel

I gamle dager var det vanlig å sette ut grøt til fjøsnissen på gårder i hele landet. Det ble gjort for å blidgjøre nissen slik at han ikke fant på ugagn. Tradisjonen med å gjemme en skåldet mandel i grøten har også eksistert i lang tid. Den heldige som får mandelen, vinner gjerne en marsipangris eller en annen liten gave. Geir Thomas Risåsen, som er julekonservator ved Norsk Folkemuseum, kan fortelle at mandel i julegrøten er en skikk som praktiseres i alle de tre nordiske kongehusene.

«Kong bønne»

– Besøker du en av de tre nordiske kongefamiliene julaften formiddag, vil du bli servert julegrøt med mandel, og den som finner mandelen, får en liten gave, akkurat som hos oss andre, kan Risåsen fortelle. Skikken skal ha oppstått som følge av en lek fra 1500-tallet der en bønne ble gjemt i en pudding. Den som fant bønnen, ble «kong bønne» og fikk lov å finne på navn på de andre. Så fort julemiddagen er fortært, er det slutt på julegrøten. Bare tre prosent oppgir at de spiser julegrøt første og annen juledag. Så ryddes julen raskt ut, ofte allerede før nyttår, viser undersøkelsen som Norstat har gjort for Opplysningskontoret for Meieriprodukter.