Krangler om gjenvinning
Når melkekartongen brennes, sparer det 0,25 kilo CO2 per kartong fordi fjernvarmen erstatter forurensende oljefyring og strøm. Kjøres de istedet til materialgjenvinning, sparer det 0,11 kilo CO2.
– Mindre klimagevinst
Tallene for materialgjenvinning kommer fra en rapport fra Østfoldforskning, mens det er Asplak Viak som står bak tallene for energigjenvinning i Trondheim. Selv når deler av transporten til materialgjenvinning skjer med tog i stedet for med vogntog, gir det mindre klimagevinst enn forbrenning, sier miljøsystemanalytiker Christian Solli i Asplan Viak til NRK. – Til tross for at materialgjenvinning, ved enkelte forhold, kan gi lavere klimanytte enn energigjenvinning, mener Østfoldforskning at drikkekartonger bør gjenvinnes – for miljøets skyld. For alle andre miljøindikatorer gir materialgjenvinning nemlig størst miljøgevinst, understreker forskningsleder Hanne Lerche Raadal i Østfoldforskning overfor Matindustrien.– Utdatert miljøsyn
– Enkelte norske skeptikere tviholder på et utdatert miljøsyn der sammenligning av CO2-utslipp er det eneste som betyr noe, kommenterer Grønt Punkt. – Ved å lage nye papp- og papirprodukter av tomme drikkekartonger, reduserer vi bruken av såkalte jomfruelige fibre, altså skog. Brenner vi fibrene i drikkekartongen, forsvinner de fra kretsløpet, og ny skog må hele tiden hugges ned, argumenterer pressekontakt Kari-Lill Ljøstad.– Forvrenger fakta
– Når vi i stedet gjenvinner den samme kartongen, bruker vi om lag en fjerdedel av energien som skal til for å produsere fiber fra nytt trevirke. Fibrene i en drikkekartong kan gjenvinnes både seks og sju ganger, og for hver runde i kretsløpet oppnår man en betydelig miljøgevinst, sier Ljøstad. Hun beskylder NRK-programmet Schrödingers katt for å forvrenge fakta.
Saken fortsetter under annonsen