EKTE: Slik lages ekte setersmør. Norsk seterkultur reagerer på produkter som selges som fjell- eller seterprodukter uten at de har sett snurten av seter eller fjell.

Misfornøyde med seterjuks

Publisert: 1. juli 2016 kl 11.43
Oppdatert: 1. juli 2016 kl 11.43
– Stadig flere kommersielle aktører selger produkter som om de er fjell- eller seterprodukter, uten å ha noen faktisk tilknytning til hverken seter eller fjell. Det er jo rett og slett misbruk av begreper, sier prosjektleder Katharina Sparstad i foreningen Norsk seterkultur.

Beskyttet særpreg

– Derfor er det viktig for oss å få beskyttet det tradisjonelle setersmøret som har en helt særegen, dokumenterbar kvalitet. Norsk seterkultur har søkt om å få godkjent setersmør – smøret som budeia lager på setra fra kyrne hun melker hver dag – beskyttet som smør med tradisjonelt særpreg. – Norge har en matkultur og en mathistorie som vi må løfte fram, være stolte av og sikre ikke blir utvannet, kopiert eller jukset med. Melkeforedling på setra er basert på lange tradisjoner og en viktig del av vår felles matkulturarv, sier fagsjef Nina Hegdahl i Matmerk.

100 seterbedrifter

I dag er det rundt 1000 setre og støler i drift over hele landet. Spesielt i fjellområdene i Oppland, Hedmark, Møre og Trøndelag drives det aktiv seterdrift. 100 av setrene har startet seterbedrifter og organisert seg i nettverk som selger setermat og opplevelser direkte fra setra. Norge har i dag 27 godkjente produkter som er juridisk beskyttet. Setersmør kan bli det andre produktet godkjent som tradisjonelt særpreg.
Saken fortsetter under annonsen

Ledige stillinger – Mat og Marked jobb