Strekktest og fargevifte for tare
Taren er en bærekraftig og allsidig ressurs i matindustrien, og etterspørselen er økende både i Norge og i verden, fastslår Nofima.
Selv om taren har mye lavere bakterieinnhold enn både fisk, og spesielt enn bunndyr som for eksempel krabbe, så kan den inneholde enkelte bakterier som kan være problematiske.
− Det er ingen grunn til å tro at folk blir alvorlig syke av norsk tare. Men det er viktig å få pekt ut de bakteriene som kan være uheldige for oss. Vannkvalitet og bakterieinnhold endrer seg etter hvor man befinner seg langs kysten, og vet vi ikke hvilke bakterier vi leter etter, så finner vi dem ikke, sier Dagbjørn Skipnes.
Smaksforsterker
− For ti år siden spiste vi så og si ikke tare her i Norge. Nå er det et hurtigvoksende produkt i det norske markedet. Mye kan vi takke sushiens inntog i det norske kostholdet for, der taren er en obligatorisk del, sier seniorforsker Dagbjørn Skipnes. – Taren, som blant annet inneholder natriumglutamat, er smaksforsterkeren som gir sushien smak, forteller han.For dårlig i Asia
Akkurat nå reiser innkjøpere fra Østen, og da spesielt Japan, rundt i Europa for å kjøpe tare. − Japan har dårlig vannkvalitet etter Fukushima-katastrofen og kan ikke lenger bruke sin egen tare. Den kinesiske taren holder ikke de kvalitetsspesifikasjonene som Japan krever. Vi gjør oss derfor nå klare for markedet ved å spesifisere objektive kvalitetskriterier for taren vår, sier Skipnes.Kvalitetssikrer
Marthe J. Blikra har skrevet masteroppgaven «Matkvalitet på norske brunalger, med fokus på butare og sukkertare». Hun legger stor vekt på metodeutvikling for å kvalitetssikre taren, som en del av et forskningsprosjekt hos Nofima. − Mye av fokuset i oppgaven min var metodeutvikling, og da spesielt på tekstur- og fargeanalyse. Jeg brukte metodene jeg hadde utviklet til å undersøke elastisitet og farge, til å generere data sammen med bachelorstudentene Henriette Voll og Mette Vaka. Jeg også undersøkte tarens overordnete mikrobiologi, sier Blikra.
Saken fortsetter under annonsen
Strekktester som salat
Metoden for tekstur er utviklet med utgangspunkt i noe som tidligere har vært utført på salat: En strekktest som sier noe om sprøheten i bladet. – Det jeg gjorde, var å jobbe videre med oppsettet for strekktesten som var tilpasset salat, slik at det ble tilpasset til tare. For at taren skal kunne spises, må den være lett tyggelig, og ikke for seig som den er når den er helt rå. Gjennom å koke og blansjere den har jeg ved hjelp av strekktesten kunnet måle hvordan seigheten forandrer seg ved de forskjellige behandlingsmetodene, forklarer hun.Intens grønnfarge
Marthe J. Blikra har også lagt grunnlaget for en fargevifte som illustrerer hvordan taren endrer farge ved varmebehandling. Hensikten er å finne ut hvilke hvilke varmebehandlinger som gir den mest intense grønnfargen. Det skal gjøre taren mer attraktiv for matindustrien. − Tare blir grønn når den kokes. Dette gjør den mer appetittvekkende − her trenges ingen matsminking! Når taren varmebehandles, blir det brune pigmentet fucoxanthin etter kort tid brutt ned. Klorofyllet, som er mer varmebestandig, trer frem og gir taren en fin grønnfarge.Bakteriegrense
Frankrike er det eneste landet i Europa som har satt en grense for bakterieinnhold i tare. Taren fra den vestlandske dyrkeren Seaweed, som Blikra brukte i studiene sine, ser ut til å ligge langt under denne grenseverdien. Når taren tas opp fra havet, vil en del mikroorganismer følge med. Noen av dem forsvinner når taren blir vasket, under nedfrysing og i varmebehandling.Kan inneholde bakterier
Saken fortsetter under annonsen