Jordbruksoppgjøret 2017: Kom ikke til enighet

Staten kom ikke til enighet med jorbruksorganisasjonene i årets jordbruksoppgjør. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale er svært overrasket over at jordbruksorganisasjonene sier nei til en avtale som ville gitt bøndene en vesentlig bedre inntektsøkning enn andre grupper, skriver landbruks- og matdepartementet i en pressemelding. – Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har gått inn i disse forhandlingene uten reell vilje til å finne løsninger innenfor forsvarlige rammer. Det er den norske bonden som taper på dette, sier Dale. Regjeringen går nå til Stortinget med en proposisjon basert på statens tilbud, som ble lagt frem 5. mai. – Jeg har stor respekt for norske bønder. De gjør en veldig viktig jobb, og matproduksjonen er viktig i distriktene. Regjeringen var derfor innstilt på å strekke seg langt, - svært langt, både på inntektsrammen og hvordan pengene skulle fordeles i jordbruket, sier Dale.

Kritiske til endringsforslag

Han påpeker at bondeorganisasjonene har vært svært kritiske til deres forslag til endringer. – I løpet av forhandlingene har staten vært villig til å øke inntektsrammen for jordbruket slik at en også uten å ta hensyn til markedssituasjonen ville få bedre inntektsmulighet enn andre grupper, sier landbruks- og matministeren. Han understreker videre at regjeringen har fulgt opp Stortinget sine føringer for jordbrukspolitikken både i forhold til inntekt og innretning. – I samsvar med Stortingets behandling av jordbruksmeldingen legger staten i sitt tilbud vekt på å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen (arbeidsdeling mellom landsdelene) og gi rom for både små og store gårdsbruk i hele landet. Dette er gjort ved å stimulere bruken av utmarksressursene, bedre insentivene til kornproduksjon på areal som passer til dette, styrke distrikts- og strukturtilskuddene til gressbasert husdyrhold, og redusere støtten til gressbasert husdyrhold i kornområdene. Staten prioriteter i sitt tilbud å styrke mulighetene for vestlandsbøndene, og legger opp til en klar forbedring av inntektsmulighetene i produksjon av korn, frukt og grønnsaker, sier Dale.

– Tilbyr lavere inntekstvekst

Jordbruksorganisasjonene melder på sin side at de bryter årets jordbruksforhandlinger på bakgrunn av at regjeringen ikke følger opp Stortingets landbrukspolitikk eller viser vilje til å satse på jordbruket. I forkant av årets jordbruksforhandlinger vedtok Stortinget en ny landbrukspolitikk som har målsetningen å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser, samt redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre yrkesgrupper. – Regjeringen svarte med å tilby landbruket en lavere inntektsvekst enn andre grupper. De viste ikke en vilje til å møte oss på dette punktet i forhandlingene, og da var det ikke mulig å bli enige om en jordbruksavtale, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. – Norges Bondelag kan ikke skrive under en jordbruksavtale som bidrar til å svekke norsk matproduksjon. Ifølge Bartnes trenger Norsk landbruk en satsing som forhindrer at mer jord går ut av drift, noe regjeringen ikke har vært villig til å gi.

Forventer avklaring

Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets jordbruksforhandlinger, går tilbudet fra regjeringa videre til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret for 2017. – Jeg forventer at Stortinget nå griper muligheten til å avklare hvilken vei landbruket skal ta inn i framtida og gjør de endringer som er nødvendig for å få årets oppgjør i tråd med Stortingets vedtatte landbrukspolitikk, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.