Mindre sukker til norske ganer

Matindustrien fikk delta på en litt annerledes produktlansering hos Tine. Denne gangen fikk vi komme inn på laboratoriet i deres produksjonsanlegg på Kalbakken. Tine FoU (Forskning og utvikling) består av 75 personer som jobber for å utvikle nye produkter og optimalisere eksisterende portefølje. – Dette er hjertet av hvor vi utvikler de flytende produktene; for eksempel alle yoghurtvariantene, Litago, desserter og smakstilsatte melkeprodukter, sier leder produkt- og teknologiutvikling Heidi Grønnevik hos Tine.

Morgendagens meieriprodukter

Her jobber de med å få til vekst og nye produkter og løsninger. – Vi jobber også mer langsiktig med tekniske løsninger for å lage morgendagens meieriprodukter, sier Grønnevik. De jobber blant annet med å separere melken og sette den sammen på nye måter enten ernæringsmessig eller smaksmessig.

Sukkerreduksjon i produkter

Tine startet arbeidet med å redusere sukkerinnholdet sine produkter allerede på slutten av 90-tallet. Sukkerreduksjon har fått et stadig større fokus både hos helsemyndigheter og i markedet, og er ikke minst høyaktuelt nå som næring og myndigheter har signert en intensjonsavtale for reduksjon av sukker, salt og mettet fett i mat og drikke. – Etter hvert har vi redusert tilsatt sukker i stadig flere produkter som fruktyoghurt, Biola, sjokolademelk, iskaffe og iste, sier Grønnevik, og påpeker at resultatet av disse gradvise endringene siden 2006 er at norske forbrukere får i seg 1 million kilo tilsatt sukker mindre per år.

Må gjøres gradvis

For å få til dette er det helt essensielt at reduksjonene gjøres gradvis slik at det ikke blir for stor endring i smaken. – Vi har opp igjennom årene opparbeidet oss solid kunnskap i hvordan man kan få til disse smakene og venne de norske ganene til produkter med mindre sukker, sier Grønnevik og påpeker at Tines visjon er å skape gode matopplevelser. Det er først når de har gjort sin innovasjonsprosess og produktene er ute i markedet at de vet om produktene vil lykkes.

Noen produkter flopper

For noen år siden lanserte for eksempel Tine yoghurten JA, som floppet ettersom forbrukerne ikke likte smaken. Det samme gjaldt Kesam første gangen det ble lansert. Først etter to relanseringer var timingen rett. – Nå er Kesam en suksess og gjør det veldig bra. Ikke minst de smakstilsatte variantene, sier Grønnevik. Andre produkter som har lyktes med sukkerreduksjon er Litago, Iskaffe Barista, Tine yoghurt og Tine Iste. – I Sprett barneyoghurt har man redusert tilsatt sukker fra 10 % i 2001 til 2–4 % nå. Det er 60 % reduksjon, sier Grønnevik og understreker hvor viktig teknologi og kunnskap er i dette arbeidet.

Tine yoghurt fyldig

I Tine yoghurt fyldig har de redusert det totale sukkerinnholdet med 30 %. – Vi har gjort mange grep for å redusere sukkerinnholdet, på dette området har teknologien kommet langt, sier produkt- og teknologiutvikler Stian Hollup Olsen i Tine, og legger til at yoghurt er mye mildere på smak enn for 10 år siden. De velger blant annet ulike yoghurtbakterier ut ifra hvilket produkt som skal lages. Og når de filtrerer melka sendes den gjennom et filter som sørger for at proteinene beholdes og en del av laktosen/melkesukkeret forsvinner. I tillegg jobber man for å få fremhevet smaken med for eksempel sitronjuice. – Det ligger mye jobb bak det å erstatte sukker og få frem den gode søtsmaken, sier Hollup Olsen. Ifølge Grønnevik er smak individuelt og påvirkes av veldig mye. – I noen produkter beveger vi oss mot en grense for hvor mye vi kan redusere i forhold til smaken. Vi må spørre oss om vi er der vi ønsker å være i forhold til brukergruppen. Vi kan ikke lansere noe som ikke smaker godt nok, sier hun.

Forbruker bestemmer

Mange stiller seg spørsmålet om de ikke bare kan ta ut sukkeret. – Hvis du har en syrnet melk eller yoghurt som skal tilsettes frukt eller bær blir det neppe en slager uten søtning i produktet, sier Kirsti Wettre Brønner, leder for ernæring i Tine. Wettre Brønner syntes det må være greit å kose seg med en dessert eller noe annet godt av og til. – Det er til syvende og sist forbruker som må velge selv. Vi skal sørge for at det er sunnere hverdagsvarianter tilgjengelig, og det skal være lett å orientere seg.