Skuffet over regjeringens tilbud

Fredag ble statens tilbud til bøndene lagt frem. Staten tilbyr jordbruket en ramme på 410 millioner kroner, noe som er 1,04 milliarder mindre enn bøndene krevde i forkant av jordbruksoppgjøret.  Statens tilbud legger til rette for en videre inntektsvekst på 2,25 prosent fra 2017 til 2018. – På grunn av overproduksjon har jordbruket i perioden 2015-2017 tapt inntekter på om lag 350 millioner kroner, som tilsvarer 2,2 prosentpoeng, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding. Der presiseres det at inntektsveksten kan bedres betydelig ved bedre markedstilpasning. – Inntektsveksten i jordbruket har de siste tre årene vært dobbelt så høy som for andre grupper. Markedsbalansen er jordbrukets eget ansvar og det er behov for samme moderasjon i jordbruksoppgjøret som i øvrige oppgjør, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell. Målprisene foreslås økt med 150 millioner kroner og en økning i budsjettstøtten på 177 millioner kroner. 55 millioner kroner av budsjettstøtten skal være kompensasjon for økt CO2-avgift.

– Provosert

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la i forkant av årets jordbruksforhandlinger frem et krav på 1,45 milliarder kroner. 1,15 milliarder av disse skal være økt budsjettstøtte, 150 millioner økt målpris, 71 millioner i økt effekt av jordbruksfradraget og 79 millioner i ledige midler. – Regjeringen viser ingen vilje til å følge opp Stortingets vedtatte landbrukspolitikk og svarer ikke på de største utfordringene i norsk landbruk, sier lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Bartnes understreker at en økning av norsk matproduksjon fordrer at det lønner seg å bruke alle norske jordbruks arealer til matproduksjon. – Regjeringen gir ikke et løft til de små og mellomstore brukene, sier han. Bartnes blir provosert av tilbudet som han ser som en videreføring av politikken den sittende regjering har forsøkt å føre de tre siste årene. – Her tar regjeringen en omkamp på landbrukspolitikken Stortinget ikke vil vedta.

Oppfyller ikke vedtatt politikk

Stortinget har gitt regjeringen en klar bestilling om et mangfoldig landbruk, samt å redusere inntektsgapet til andre grupper. Regjeringen svarer ikke på noen av disse oppgavene, fremholder Bartnes. – Stortinget har fastsatt et mål om å redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper. Det er det viktigste virkemiddelet for å sikre mangfoldet i norsk landbruk. Regjeringen svarer med å tilby landbruket en lavere inntektsvekst enn andre grupper. De viser ingen vilje til å oppfylle vedtatt politikk, sier Bartnes, og legger til: – Regjeringen legger opp til at landbruket skal hente ut mer av inntektene i markedet, samtidig som de tar fra oss mulighetene til å sikre markedet for landbruksvarer. De gir med den ene handa og tar med den andre. Jordbrukets organisasjoner skal nå vurdere om det er grunnlag for videre forhandlinger. – Regjeringa skryter stadig vekk av hvor bra det går med norsk landbruk, men de er ikke villig til å satse på det. Tilbudet tar verken landbruket eller Stortinget på alvor, og det er et vanskelig utgangspunkt for forhandlinger, avslutter Bartnes.