Tine inspirert av designstudenter

– Vi fikk en brief fra Tine om å se på fremtidens melkeemballasje, sier Fredrik Lien Bjørgmo, som sammen med Kristofer Hoffmann Schärer, Neno Mindjek og Petter Torgersen Myhr tok Tines utfordring.

En åpen oppgave

I forkant av workshopen snakket de med Tine om hvilke ideer og utfordringer de møter i forhold til de aktuelle emballasjetypene. Ellers var oppgaven svært åpen, uten særlige spesifikasjoner og retningslinjer. – Vi har hatt kort tid på oppgaven og har derfor jobbet på et konseptuelt nivå, sier Bjørgmo, og legger til at de har sett på segmenter hvor produktet benyttes og vurdert hvordan man skal dykke ned i disse segmentene. – En av problemstillingene vi så på var hvorvidt man skal bruke tid på å utforme en mer miljøvennlig emballasje som kan kildesorteres om produktet skal spises på farten og emballasjen derfor kastes i offentlige søppelkasser som ikke videre kildesorteres.

Et komplett designobjekt

Studentene syntes det er positivt med bedrifter som Tine som er interessert i å løse problemene de ser ved emballasjeløsningene sine. – Disse casene vi har jobbet med er emballasje som er i evig utvikling. Det er bra av Tine å stille seg åpent, og gi av sin kunnskap, og samtidig ønsker å høre andres meninger, sier Bjørgmo. Studentene har hatt to emballasjeoppgaver tidligere i studiet. Dette er oppgaver hvor det legges opp til at man jobber bredt innen design, og hvor man i stor grad er innom alle feltets ytterpunkter. – Emballasje er komplekst, det er mange områder man skal innom. Styrken til en designer er kanskje at man ser hva en emballasje kan bli, og det er spennende, sier Bjørgmo, og blir supplert av Schärer. – Emballasje er et komplett designobjekt ettersom alle aspekter spiller inn; fra form og funksjon til miljø- og sensoriske hensyn, sier Schärer.

Interessant vri

En utfordring man kan møte på som designer er leverandører som fremstiller plast som om det skulle vært papir, fordi det har en annen symbolverdi. Plutselig har man en konsument som kaster plastemballasje i papirsøppel fordi emballasjen maskerer seg som noe annet enn plast. – Da har man en veldig uærlig emballasje, og som designer må man spørre seg om det er noe en vil ta en del av. Vi har et ansvar som designere i forhold til å emballere minst mulig, og ikke minst emballere riktig. Det kan være en fin opplevelse å åpne et overdådig emballert produkt, men det er ikke nødvendigvis bærekraftig, poengterer Bjørgmo. Litt av motivasjonen deres for å delta i denne workshopen var at det var en interessant vri, og en problemstilling de syntes det har vært gøy å dykke ned i. – Vi har sett på de eksisterende produktene, på svakheter og muligheter, og hvilke retninger vi kan dra det i. Det handler om å generere tanker hos de i Tine som jobber med dette hver dag, sier Bjørgmo.

– Imponert

Tine ble imponert over kvaliteten på studentenes arbeid og hvor mye de produserte på kort tid. – Det var en utfordrende oppgave, men de viste god forståelse og kom med relevante spørsmål som fikk oss til å tenke en omgang ekstra, sier emballasjeutvikler Magnus R. Karlsson i Tine. Tanken bak oppgaven var å utløse kreative tanker. – Ettersom det var designstudenter ville vi gi dem en bred oppgave hvor de kunne bruke sin kreativitet uten å bli låst av tekniske begrensninger som vi som arbeider med emballasje ofte blir.

Inspirasjon

– Kommer dere til å bruke dette til noe videre? – De gjorde en veldig bra jobb og hadde virkelig mange interessante tanker og ideer, men jeg kan ikke si at vi kan gå videre med noe spesifikt forslag. Jeg tror heller vi kan bruke det som inspirasjon.