Økt satsing på matvareberedskap og landbruk over hele landet
– Det er viktigere enn noen gang å satse på et bærekraftig og aktivt norsk landbruk som kan levere mat til egen befolkning. Med dette budsjettet styrker regjeringen matproduksjonen og beredskapen i Norge, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) i en pressemelding.
Historisk jordbruksavtale i en historisk tid
Jordbruksavtalen som ble inngått i mai 2022, er en historisk satsing på næringen. Avtalen innebærer en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner, sammenlignet med 2022 før jordbruksoppgjøret.
Det legges til rette for en nivåheving av inntektsmulighetene i 2022, og en kompensasjon på 2,4 milliarder kroner for kostnadsvekst og sviktende inntektsutvikling som er utbetalt allerede i høst som en ekstraordinær kompensasjon.
Beredskapslager for korn
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til å starte etablering av et beredskapslager for korn høsten 2023. Regjeringen mener dette er nødvending i et beredskapsperspektiv.
– Det er viktigere enn noen gang at vi tar dette grepet. Selv om handelssystemene normalt fungerer, ser vi at sikkerhetspolitiske kriser, som krigen i Ukraina, kan gjøre matforsyningen mer utrygg. Også klimaendringer og naturhendelser kan påvirke produksjonen og forsyningssikkerheten, sier Sandra Borch (Sp).
Styrker arbeid med klimatiltak i landbruket
Norsk matproduksjon må være bærekraftig. Regjeringen styrker derfor arbeidet med klimatiltak i landbruket, og utvikling av den sirkulære bioøkonomien, gjennom etablering av Bionova i 2023. Bionova skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp og økt opptak og lagring av karbon i jord på gårdsnivå. Bionova etableres som en del av Innovasjon Norge, og skal lokaliseres i Brumunddal.
Landbruket sitt bidrag til å løse klimautfordringene og reduksjon av forurensning står høyt på regjeringens dagsorden. Miljø- og klimasatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og redusere miljøbelastningen fra jordbruket.
– Regjeringen følger opp klimaavtalen med jordbruket, som skal redusere utslipp og øke opptak av karbon. Etablering av Bionova blir et viktig verktøy i dette arbeidet, for å nå målene i klimaavtalen, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.
Strømutgifter i landbruket
Primærprodusenter i jordbruket, veksthus og vanningslag fikk fra desember 2021 en ordning med strømstøtte. Formålet med ordningen er å bidra til at norsk matproduksjon og norsk produksjon i veksthus blir opprettholdt tross de ekstraordinært høye utgiftene til strøm. For perioden oktober til desember 2022 er maksimalgrensen for forbruk foreslått hevet, som følge av økt strømforbruk ved innhøsting og lagring. Regjeringen vil forlenge strømstøtteordningen til jordbruk, veksthus og vanningslag til 1. juli 2023.
Bærekraftig reindrift
Reindriftsavtalen 2022/2023 har en samlet ramme på 180 millioner kroner. Dette er en økning på 15,5 millioner kroner sammenlignet med Reindriftsavtalen 2021/2022. Hovedprioriteringene i avtalen er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, klimatilpasning og beredskap, rekruttering og infrastrukturtiltak. Avtalen viderefører prioriteringen av de som har reindrift som hovedvirksomhet.
– Regjeringen vil sikre reindriften gode rammevilkår og bidra til å videreutvikle en bærekraftig reindrift. Avtalen legger til rette for en god utvikling av reindriftens produksjon og lønnsomhet, sier Borch.
Styrking av fjelloppsynet
Regjeringen vil styrke tilskuddet til oppsynet fjellstyrene fører i statsallmenningene med 7 millioner kroner. Statsallmenningene i Sør- og Midt-Norge utgjør over 26 millioner dekar, tilsvarende 11 prosent av alt utmarksareal i Norge. Dette er viktige områder for friluftsliv og rekreasjon, og Fjelloppsynet skal bidra til bærekraftig bruk av statsallmenningene. Styrking av tilskuddet skal legge til rette for et profesjonelt oppsyn, mer brukerkontakt og aktivitet i statsallmenningene.
Fjellandbruket
Regjeringen satser på fjellandbruket gjennom å bidra til etablering av et nasjonalt senter for fjellandbruk. Det legges til rette for dette ved at Øystre Slidre kommune overtar Løken gård vederlagsfritt, slik at senteret kan plasseres der.
– Det foreslås bevilget 4 millioner kroner i 2023 til senteret. Målet med et nasjonalt senter for fjellandbruket er å fremme et lønnsomt og bærekraftig landbruk i fjellområdene, med utgangspunkt i særtrekkene og fortrinnene som fjellbygdene har, avslutter Landbruks og matdepartementet i pressemeldingen.