Stor oppslutning om å begrense reklame for usunne varer rettet mot barn

Organisasjonene krever sterkere lut. Sukkerforbruket hos barn og unge i Norge ligger høyt over anbefalingene fra helsemyndighetene.

Da hjelper det lite at de daglig utsettes for reklame for usunn mat og drikke når de besøker butikken, ser på TV, spiller nettspill eller surfer i sosiale medier, mener generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Der andre land som Spania og Storbritannia snuser på mulighetene for å begrense reklame på forpakningene og regulere kanalene som viser reklame rettet mot barn, har Norge latt det være opp til matvarebransjen selv å følge opp egne retningslinjer for reklame rettet mot barn.

– Nå må politikerne ta ansvar. Det er naivt å tro at kommersielle aktører vil sette hensyn til barn og unges helse først. Det er et politisk ansvar å beskytte barn mot slik reklame, sier Gerhardsen.

Flertall for begrensninger

Nasjonalforeningen har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at det er stor oppslutning om tiltak som kan begrense reklameeksponeringen som barn utsettes for.

Sju av ti mener vi bør slutte med reklame for usunne varer rettet mot barn og unge i sosiale medier.

Nesten like mange ønsker å fjerne søtsaker og usunn drikke fra kassaområdene i butikkene, og hele 72 prosent av de 1.000 spurte mener at det bør bli slutt med markedsføring på emballasje.

Markedsføringspress

– Barn og unge utsettes for et stort markedsføringspress. Plattformene har endret seg over tid og mye skjer nå på nett; i sosiale medier og i spill. Forbrukerrådet har spesielt fulgt utviklingen av markedsføringen av energidrikk. I en undersøkelse gjort i 2021, så man at stadig flere yngre konsumerer dette, sier Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet.

Gerhardsen viser til at Norge er del av en global trend med overvekt og fedme.

– Med dagens regler klarer vi ikke å beskytte ungene våre mot reklame for usunne varer. Det trengs et sterkere vern mot reklame for helseskadelige varer rettet mot barn og unge. I dag er det opp til produsentene og butikkene selv å passe på. Det er ikke godt nok, sier Gerhardsen.

Ønsker strengere regulering

Forbrukerrådet sier seg enige med Nasjonalforeningen for folkehelsen i at dagens frivillige reguleringer ikke er nok.

– Forbrukerrådet ønsker strengere regulering av markedsføring av usunn mat og drikke som treffer barn og unge. Matbransjens selv-reguleringsordning MFU er ikke tilstrekkelig, sier Instefjord.

MFU står for Matvarebransjens faglige utvalg, som eies av Anfo, NHO og Virke. Til dem kan man sende inn en klage, både som privatperson og markedsdrivende, og så treffer MFU vedtak basert på sine retningslinjer.

Seletøy

– Ordningen er for å sette seletøy på annonsørene knyttet til markedsføring av søtt, salt og fett ovenfor barn og unge voksne, forteller Carsten Gunnarstorp i MFU.

Han mener at ordningen fungerer bra. I 2021 behandlet de 21 saker – som var alle klagene de fikk inn.

– Vi ønsker at flere sender inn klager, så markedsføringen ikke er uten regulering. Stort sett så føyer markedsførerne seg etter vedtakene vi treffer. Den negative publisiteten de får duger, sier Gunnarstorp.