Mina Gerhardsen: Vi må satse på «best buys»

­Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-postadressen er red@matogmarked.no

I flere kronikker er virkemidler for sunnere kosthold blitt heftig diskutert i Mat og marked. De kan du lese her:

• ­Inger Lise Blyverket: Intensjonsavtaler som forblir intensjoner
• Petter Haas Brubakk: Blyverket sår tvil om bedriftenes intensjoner
• Mina Gerhardsen: Mer av det som virker
• Petter Haas Brubakk: Skuffende og nedslående av Mina Gerhardsen

SYNSPUNKT: Det finnes et sitat av en tidligere amerikansk politiker som jeg liker godt: «Alle har rett til å ha egne meninger, men ikke egne fakta.»

At NHO Mat og Drikke er mot avgifter, er for så vidt realt nok. Deres oppgave er ikke å ta vare på helsen vår, men å legge til rette for at deres medlemmer i varehandelen får solgt varene sine.

Men det hadde vært et gode for en litt mer konstruktiv debatt dersom vi kan være enige om at fakta er at verdens fremste eksperter på akkurat dette med å fremme helse, peker på avgifter som et av de aller viktigste virkemidlene vi har. Det er ikke et påfunn fra enkeltpersoner eller Nasjonalforeningen for folkehelsen.

«NHO Mat og Drikkes oppgave er ikke å ta vare på helsen vår, men å legge til rette for at deres medlemmer i varehandelen får solgt varene sine.»

I folkehelsesammenheng vises det gjerne til tiltak som Verdens helseorganisasjon (WHO) har pekt ut som «best buys», de smarteste tingene å gjøre for å forbedre helsen i et land.

Sukkeravgift på brus med sukker er én av dem. Verdensbanken støtter denne anbefalingen. Det samme gjør våre egne fagmiljøer og forskningsmiljøer – fra Folkehelseinstituttet til ekspertene bak FoodEPI-rapporten om sunne matomgivelser.  

Sukkeravgift tiltak nummer 1

Å innføre en differensiert sukkeravgift, er rangert som tiltak nummer 1 når de lister opp sine anbefalinger. Gitt det sterke faglige grunnlaget for sukkeravgift, er det naturlig for oss, som en kunnskapsbasert helseorganisasjon, å jobbe for at denne anbefalingen blir fulgt opp også i Norge.

Så er det lett å være enig med NHO-direktør Brubakk i at den forrige sukkeravgiften ikke var optimal. Gitt at den også la avgift på sukkerfrie varer, fikk den jo ikke den ønskede helseeffekten. Men framfor å skrote det hele, slik Solberg-regjeringen gjorde, burde vi laget en smartere avgift, der det sukkerfrie gikk helt fri og dermed ble billigere enn alternativet med sukker.

Vi har spilt inn, både til statsbudsjettprosesser og i arbeidet med ny folkehelsemelding, at vi som start bør få innført sukkeravgift på drikke med sukker, slik at folk lettere velger det sukkerfrie alternativet. Norge er fremst i verden på sukkerfri brus.

Brus med sukker er en viktig kilde til overvekt og fedme, så vi må fortsatt jobbe for å begrense inntaket av dette.

«Framfor å skrote det hele, burde vi laget en smartere avgift, der det sukkerfrie gikk helt fri og dermed ble billigere enn alternativet med sukker.»

For å legge enda bedre til rette for sunne valg, ønsker vi også innføring av sunn skatteveksling, der den sunne maten gjøres billigere og den usunne dyrere. Dette er også med i diskusjonene i WHO nå, som nytt tiltak.

Da handler det om å bruke moms, subsidier og andre avgifter for å dulte kundene mot det sunne. Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber ikke bare for bruk av prisvirkemidler, men også for et reklameforbud for usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år – for å beskytte helsen deres. Vi forventer ikke applaus fra Brubakk for det heller.

Støtte, ikke aggressiv inngripen

Brubakk kaller våre forslag aggressive og inngripende, men å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, er noe som har stor støtte blant folk.

Hele 82 prosent ønsker dette, viser en undersøkelse som YouGov har utført for Nasjonalforeningen for folkehelsen. For forbrukerne oppleves dette som en støtte, ikke aggressiv inngripen.

Men det er mulig Brubakk snakker for sine medlemmer her, og ikke forbrukerne. I så fall bør det være en lettelse om helsemyndighetene overtar ansvar for folks helse, framfor at dette legges til aktører som har helt andre formål.

»Forutsigbarhet og likebehandling bør være noe NHO bør kunne arbeide for på vegne av sine medlemmer, men det er feil om matvarebransjen skal styre premissene for en effektiv forebyggingsstrategi og god helsepolitikk.»  

En folkehelsepolitikk som virker, er en som tar i bruk strukturelle virkemidler, der de økonomiske har mest betydning – fordi de virker. Plakater på bussen om mer frukt og grønt har svært liten – om noen – effekt.

I møtet med de store folkehelseutfordringene vi har, der økende overvekt og fedme gir økt risiko for at folk får alvorlige sykdommer, må vi ta i bruk det beste vi vet om for å få til nødvendig endring: «the best buys».