Kortreist emballasje på småskalaprodukter – Inge Bjarte Einarsen (til venstre) og Nils Henrik Møen i Profil Emballasje har funnet et marked for eksklusive gaveesker.
Georg Mathisen
Gjør emballasjen kortreist
– Det er en konkurransefordel å være norsk, sier Nils Henrik Møen.
Møen er daglig leder i Profil Emballasje i Vaksdal i Vestland fylke. Han leder en emballasjeprodusent som leverer både eksklusive gaveesker i papp og emballasje i termoformet plast. Råvarene er resirkulerte, og Møen snakker gjerne om CO₂-avtrykket fra både plasten og transporten.
Skal du overleve som produksjonsbedrift i Norge, må du være automatisert
Resirkulert
– Plast er ikke bare plast. Debatten er unyansert. Vi jobber bare med 100 prosent resirkulert plast – gamle brusflasker som er samlet inn. Råvarene kommer inn som et søppelberg og blir gjenvunnet til ren, fin plast, sier han.
Det som blir til overs i produksjonen, kvernes opp og brukes om igjen. 
Rpet – den resirkulerte plasten – sørger for 78 prosent lavere CO2-utslipp enn jomfruelig plastmateriale, leser han opp. 0,45 kilo, mot 2,15 kilo på nyprodusert pet.
Det mener han at er et godt miljøargument i konkurransen mot andre materialer. Selv bruker han rundt 330 tonn resirkulert plast i året – det betyr 550 tonn mindre CO2 enn om plasten hadde vært helt ny.
– Kartongen er jo ikke helt uskyldig, den, heller, ifølge Møen.
Kort transport
Når han snakker om miljøavtrykket, er veien kort til å fortelle om transport. Transporten er også kort, nemlig.
– Kortreist emballasje er i tiden. At vi er en norsk produsent, er en konkurransefordel for en sånn bedrift som oss. Det er lett å kommunisere med oss på norsk, og så kan vi snu oss rundt og levere fort, reklamerer han. Dessuten: Frakten er kort, så CO2-avtrykket blir lavere enn det konkurrenter i Asia kan skilte med.
– Alle skal være bærekraftige nå. Plast er kommet for å bli, og den kan gjenvinnes igjen og igjen. Det er ikke plasten fra Norge som havner i havet, peker Møen på.
Minner om matsvinn
Markedssjef Inge Bjarte Einarsen trekker frem at matsvinn er et mye større problem for miljøet enn plast.
– Kartongen er ikke alltid det sunneste. Noen bruker barriere i den, slik at den må kastes som restavfall, sier han.
– Plasten er en ressurs så lenge du kan få den til gjenvinning. Plasten herfra havner ikke i naturen. Det er ingen som kaster hyllebrettene fra Kavli og Q-Meieriene ute i naturen, sier Nils Henrik Møen.
Hyllebrett til Q-varene er et godt synlig produkt fra Møen og Profil Emballasje. 
Kavli er nemlig en av de viktige kundene for Profil Emballasje. På kundelisten står ellers alle fra globale Rolls-Royce til lille Syse Gard ti mil unna.
Blant dem som pakker produktene sine i eksklusive esker fra Vaksdal er ginprodusenten Bareksten, konditor og kokke-OL-mester Sverre Sætre – og en fotballkjendis fra Malmö med erfaring fra både italiensk, fransk, engelsk og spansk toppserie, men ham har ikke emballasjeprodusenten lov til å snakke om.
Må automatisere
Det blir igjen færre emballasjeprodusenter i Norge; den utviklingen ser Profil Emballasje, også.
– Skal du overleve som produksjonsbedrift i Norge, må du være automatisert. I undersøkelser er det alltid slik at folk sier de vil betale mer for kortreist emballasje og miljøemballasje, men det er ikke slik i praksis. Når det kommer til stykket, er det pris det jobbes med, sier Møen og Einarsen.
De ser at de har mer å hente på automatisering. Samtidig har de klart å komme seg inn på et litt mer eksklusivt marked:
– Vi lager litt finere, rigide bokser. Gaveesker, for eksempel, sier de og viser frem esker med tre glass med fruktprodukter fra Syse Gard.
Da er det snakk om kortreist emballasje til kortreist mat.
– Når du skal ha 5.000 esker, er det ikke bare å reise til Kina og kjøpe dem, ifølge Møen.
Mer marked
Lederne i Profil Emballasje ser på seg selv som produksjonsorienterte. Nå må bedriften bli mer markedsorientert. Mange vet ikke at de finnes. De har en jobb å gjøre med å fortelle hvem de er, og hva de kan lage.
– Det er slik det er generelt i markedet. Det bygges allianser og partnerskap. Du finner synergipartnere og blir sterk i markedet sammen med andre aktører, sier Nils Henrik Møen.
Emballasje av jordbruksavfall
Også kartongen som Profil Emballasje lager esker av, er resirkulert.
80 prosent av de viktigste matplantene blir liggende ubrukt og brennes – her har restene i stedet blitt papir. 
I tillegg trekker Vaksdal-bedriften frem papir og papp av jordbruksavfall. Paperwise, som det nederlandskproduserte papiret heter, lages av blad og stilker som blir igjen etter innhøstingen.
Det brukes til bøker og hefter, men også til pappkrus og begre. I dag brennes det meste av landbruksavfallet.
Nordisk samling
Emballasjeprodusentene samler seg mer og mer på nordisk nivå. Kommunikasjonsleder Per Øyvind Nordberg i Emballasjeforeningen bekrefter utviklingen:
– Det skyldes økonomi, og også det som skjer med emballasjebrukerne: De blir større og har internasjonale forgreninger, så det er ikke sikkert emballasjebeslutningene gjøres i Norge. Da kjøper de kanskje utenlands eller av aktører som har internasjonale forgreninger, sier han.
Samtidig får Emballasjeforeningen masse henvendelser fra små, lokale bedrifter som vil ha råd om emballasje.
– Skal du bruke «kortreist»-begrepet hele veien, så må du tenke på det. Men du vil også ha miljøvennlig emballasje, og det er litt mer komplisert enn bare kortreist, påpeker Nordberg.
Denne artikkelen er også publisert i papirutgaven av Matindustrien #2/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.