Bonden får ny klimavennlig teknologi i veksthuset

Soppen mjøldogg kan by på utfordringer når bonden dyrker frukt og grønt i veksthus og tunnel.

– Norske bønder er dyktige til å ta i bruk ny teknologi i landbruket. Det gir blant annet produktivitetsvekst, bedre dyrevelferd og flere klima- og miljøfordeler. Jeg ønsker å legge til rette for at landbruket fortsetter å være i front når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad i en pressemelding.

Testet i tunnel og veksthus

I veksthus og i tunnel bruker bonden små insekter, kalt nyttedyr, til å bekjempe skadegjørere på plantene. Nå har forskere undersøkt om bonden kan kombinere UV-lys og nyttedyr i kampen mot mjøldoggsoppen. Kombinasjonen ble testet i jordbærproduksjon i tunnel, og agurk- tomat- og urteproduksjon i veksthus. 

Dette ble undersøkt i forsøksveksthus hos Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), og ute i de fire gartneriene som deltok i prosjektet.

I løpet av prosjektperioden ble selvstyrte UV-roboter (type Torvald) tilpasset til og tatt i bruk i agurk og tomat i veksthusene hos Guren Gartneri og Kjær Gartneri, og i jordbær i tunnel hos Ekeberg Myhrene. En automatisk styrt UV-bom som gikk over bordene med potteplanter med krydderurter, ble brukt hos Kryddergården på Jæren.

Gartneriene som testet ut UV-behandlingen erfarte at mjøldoggangrepne ble redusert. En til to UV-behandlinger per uke var nok for å få god virkning. Forskerne fant ingen negative effekter på de utvalgte nyttedyrene og UV-behandlingene som ble brukt under forsøkene. 

Flere alternativer

Forskerne mener derfor at UV-lyset mot mjøldogg kan kombineres med disse nyttedyrene, men peker på at det trengs mer data ved bruk av UV-lys kombinert med andre nyttedyr. De pekte også på at dersom UV-brukes endres kan det gi andre virkninger enn hva forskerne så i sitt prosjekt. Derfor bør biologisk bekjempelse følges opp parallelt med videreutviklingen av UV-teknologien.

Innovasjonsprosjektet fikk 4,5 millioner kroner fra Bionær og ble gjennomført i perioden 2016-2019.