100 millioner skal videreutvikle landbruksrobot

Utviklingen startet for 10 år siden, og utviklingen går fort. Den kommersialiseres gjennom selskapet Saga Robotics AS. Professor Pål Johan From leder robotikkgruppen ved NMBU, Norges største miljø for landbruksrobotikk. From er også medeier og sjef i Saga Robotics, som nå altså har hentet inn hele 100 millioner kroner fra norske og utenlandske investorer.

Om ti år plukkes alle jordbær i vestlige land med robot

Nødvendig utvikling

Etterspørselen etter automasjon i verdens største bransje øker. Landbrukssektoren sysselsetter omtrent 1,1 milliarder mennesker over hele verden, men har fortsatt utfordringer med mangel på arbeidskraft. Koronapandemien har gjort forholdene verre og behovet for robotiserte løsninger enda større. Samtidig er behovene for miljøvennlige tiltak og løsninger kritiske.

Teknologien «Thorvald» innehar gir store og tydelige gevinster for bøndene og er så kostnadseffektiv at den har potensial til å endre bransjen i like stor grad som traktoren gjorde i sin tid. Saga Robotics opplever at bøndene er åpne for ny teknologi og også gode til å ta den i bruk.

– Når vi nå igjen må doble matproduksjonen frem til 2050, ser vi at robotisering og digitalisering vil være sentrale elementer i den landbruksrevolusjonen som må til for å nå disse målene. Vårt mål er at «Thorvald» skal spille en sentral rolle i transisjonen til et mer bærekraftig og effektivt landbruk, og vi ser enorme markedsmuligheter til vekst internasjonalt innen alle de segmentene vi opererer innenfor, sier Pål Johan From

Store investorer

Statseide Nysnø Klimainvesteringer går inn med 35 millioner kroner. London-baserte ADM Capital Europe LLP og Rabo Food & Agri Innovation Fund, som er investeringsarmen til den verdensledende nederlandske landbruksbanken Rabobank går inn med den resterende kapitalen sammen med en gruppe norske investorer, blant andre Propagator Venture.

– Utfordringen er å utvikle nye, bærekraftige løsninger som produserer mat til flere i et endret klima. Robotteknologien fra Saga viser en lovende fremtid hvor kunstig intelligente og presise maskiner bruker mindre ressurser og produserer mer. Nysnø ser frem til videre skalering av norskutviklet teknologi med solid sektorkompetanse fra internasjonale og velrenommerte medinvestorer, sier administrerende direktør Siri Kalvig, i Nysnø.

Internasjonal kjendis

Den selvstyrte landbruksroboten «Thorvald» er trolig Norges mest kjente. Oppmerksomheten i norske og utenlandske medier har vært enorm, både britiske BBC og amerikanske Bloomberg har vært på besøk.

I Norge er foreløpig er «Thorvald» kun i kommersiell drift hos jordbærbonden Simen Myhrene i Sylling i Vestfold, der den brukes til bekjempelse av soppen meldugg ved hjelp av UV-stråling. Erfaringene er gode: Melduggsoppen er redusert med 80-95 prosent.

Foto

Her jobber «Thorvald» med UV-stråling for å bekjempe soppen meldugg. Foto: Kristoffer Skarsgård | Saga Robotics

 

Den første Thorvald-roboten ble bygget i Norge i 2014, og det er nå mer enn 30 Thorvald-roboter i drift fordelt i fem forskjellige land.

Plukker ikke jordbær ennå

Målet er at «Thorvald» ved hjelp av en robotarm skal gjenkjenne modne jordbær og plukke dem med høy presisjon. Prosjektet «Robotic Strawberry Harvester», en robotisert jordbærplukker, skal nå testes, videreutvikles og gjøres klar for markedet.

I dette prosjektet benyttes avansert robotikk og maskinlæring for å utvikle en av verdens raskeste og mest nøyaktige jordbærplukkere.

Utfordringene med «Thorvald» er flere, og From kan ikke ta seg sommerferie midt i høysesongen for bærproduksjonen. UV-strålingen «Thorvald» opererer i Vestfold er et eksempel:

– Vi får alarmene fra «Thorvald» her på Ås, og kan logge oss på kameraet herfra for å se hva slags hindringer som har stoppet den. Det kan være bikkja til bonden, og da må vi legge den inn i databasen «Thorvald» lærer fra, forklarer From.

Ikke bare roboter i landbruket

Bare så det er sagt, Norge er et lite land. Derfor:

– Hele landbruket vil ikke bli robotisert. Vi ser størst muligheter i innhøsting, fôring og slakting. Om ti år vil det ser veldig annerledes ut enn i dag, sier Pål Johan From.