21 milliarder i bot til kjedene!

Kjedene har vært enige om å gi prisjegere tilgang til hverandres butikker for å hente inn omfattende prisinformasjon, og har også aktivt fulgt opp denne enigheten. Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er at kjedene har brukt informasjonen fra prisjegerne til å koordinere prisingen, og at dette kan ha ført til høyere dagligvarepriser for forbrukerne. Samarbeidet har pågått siden 2011.

– Vi ser svært alvorlig på denne typen koordinering, og har derfor varslet at vi vurderer å ilegge overtredelsesgebyr. Kjedene har gitt uttrykk for at de har benyttet informasjonen til å konkurrere hardt. Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er imidlertid at dagligvarekjedene har brukt prisinformasjonen til å begrense konkurransen. De har i en rekke tilfeller brukt informasjonen på en slik måte at det kan ha løftet prisene, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en pressemelding.

– Presset prisene oppover

Konkurransetilsynet har vært kjent med at kjedene har en avtale om å gi tilgang til hverandres butikker for å hente inn priser til bruk ved sammenliknende reklame, og at hver av kjedene har bygd opp et apparat av prisjegere som har innhentet priser. Etter en periode med sterk økning i prisinnhentingen besluttet tilsynet i 2016 å kartlegge kjedenes prising og informasjonsflyt, herunder prisjegervirksomheten.

Kartleggingen ga grunnlag for at Konkurransetilsynet våren 2018 foretok en uanmeldt kontroll hos Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, og tok omfattende beslag i interne dokumenter hos kjedene. Bakgrunnen var mistanke om at disse dagligvarekjedene opptrådte i strid med forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid gjennom å gi hverandre tilgang til strategisk markedsinformasjon. Dette beslaget har gitt ny informasjon, blant annet om kommunikasjonen mellom kjedene og kjedenes atferd ved prisendringer.

– Vår etterforskning viser at praksisen med skanning av priser i hverandres butikker kan ha ført til at kjedene sammen har presset prisene oppover. Vår foreløpige vurdering er at samarbeidet har gjort det enklere for kjedene å følge hverandre i prisingen, og gitt kjedene økte insentiver til å sette opp prisene og svekkede insentiver til å sette ned prisene. Samarbeidet kan ha ført til at norske dagligvarekunder har måttet betale høyere priser i kjedenes butikker, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen.

Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er at samarbeidet utgjør en formålsovertredelse, og at det bør ilegges overtredelsesgebyr. Tilsynet varsler at Norgesgruppen ASA ilegges et gebyr på 8,8 milliarder kroner, Coop Norge SA ilegges et gebyr på 4,8 milliarder kroner og Rema 1000 AS ilegges et gebyr på 7,4 milliarder kroner.

Konkurransetilsynet presiserer at vurderingene som presenteres i varselet er foreløpige, og at det ikke er truffet endelig vedtak i saken. Selskapene har frist til 15. april 2021 for å inngi sine merknader til varselet.

– Sjokkerende

Virke dagligvare reagerer på at Konkurransetilsynet varsler milliardbøter for noe de har visst om i ti år

− Det er sjokkerende at Konkurransetilsynet kommer med en så alvorlig reaksjon på noe de har vært kjent med hele veien. Det er skuffende at Konkurransetilsynet har avvist bransjens ønske om dialog, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare i en pressemelding.

Hensikten med bransjenormen for sammenlignende reklame var å fremme sunn konkurranse mellom aktørene i bransjen. Bransjenormen ble innført i 2010, og ble da ønsket velkommen av blant annet Forbrukertilsynet

− Konkurransetilsynet har blitt fortløpende informert om innholdet i avtalen. De fikk selve avtalen tilsendt da den ble inngått. De fikk tilsendt informasjon om en justering som ble gjort i avtalen i 2012. Etter Konkurransetilsynet razzia hos dagligvarekjedene våren 2018 har flere av kjedene prøvd å få dialog med Konkurransetilsynet, uten å få respons. Virke dagligvare har heller ikke fått en eneste tilbakemelding fra Konkurransetilsynet på denne saken gjennom de ti årene de har kjent til den, slår Størksen fast.