Karantene, kronekurs og opplæring av nye arbeidsfolk – regningen er det arbeidsgiveren som får. Og det er grenser for hvor mye mer forbrukeren er villig til å betale for en kurv med jordbær.
frukt.no
Alle tiltakene koster dyrt
Daglig leder Gry Sørensen i Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund (NFGF) konstaterer at det koster ekstra å hente inn arbeidsfolk fra andre land, og at det er arbeidsgiverne som må betale.
Daglig leder Gry Sørensen i Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund (NFGF).
– Bøndene får tak i folk nå, men ting tar tid, og det koster penger å ha folk i karantene. Alle tiltakene koster ekstra å innføre, sier hun.
Regningen kan til syvende og sist havne hos forbrukeren.
– Men så er det en smertegrense for hvor mye du er villig til å betale for eksempel for en kurv med jordbær. Det er noen sånne mekanismer som vi ikke vet ennå hvordan vil slå ut, konstaterer Sørensen.
I tillegg til at det tar tid å få tillatelse til å hente inn folk fra land utenfor EU og EØS, kan kronekursen bli et problem.
– Hvor godt tjener egentlig de som kommer i år sammenlignet med tidligere år? spør hun.
Her kan det også bli ekstrakostnader for produsentene.
LES MER | Mattilsynets smittevernveileder for grøntnæringen
Endret handlemønster
Mer poteter og gulrot, mindre bær og druer – koronaen endret handlemønsteret helt fra begynnelsen.
– Det er vanskelig å si hvor vedvarende disse endringene er, sier grossistleder Gry Sørensen.
Slik oppsummerer hun frukt- og grøntåret 2020 slik:
– Det blir nok ikke helt som det har pleid å være!
LES MER | Må hente inn nye folk for å få opp grønnsakene
Sørensen peker på at det første som skjedde etter at koronaen stengte landet, var at folk hamstret og at tunge lagringsgrønnsaker solgte veldig bra.
– Vi vet ikke ennå hvor mye av horeca- og storkjøkkenmarkedet som har flyttet seg til dagligvaren. Det vi vet, er at vi går i butikken litt sjeldnere og at impulshandlingen blir mer borte, sier Gry Sørensen.
Flere nedturer
En annen nedtur for frukt og grønt: Bufféforbud og stengte kantiner. Det går an å ta med et eple eller en gulrot til matpakken, men det er ikke mange som tar seg tid til å lage en salat før de går på jobb om morgenen.
Sørensen forteller om nedgang i frukt- og grøntimporten siden koronaen begynte. Hun snakker også om hvordan alt skulle emballeres de første ukene etter at koronatiltakene kom – stikk i strid med utviklingen som hadde vært frem til mars.
– Det har vært jobbet ganske mye med emballering og plast, og så får du denne i fleisen.
Slutt på forbruksveksten
-
Fra 2008 til 2018 økte forbruket av grønnsaker fra 74 til 78 kilo per person, mens forbruket av frukt og bær gikk ned fra 94 til 87 kilo per person per år. Fra 2017 til 2018, som er det siste året Helsedirektoratet har tall for, gikk både frukt- og grønnsakforbruket ned.
-
Gulrot, løk, tomat og salat er de fire grønnsakslagene som folk spiser mest av. Her er det spesielt salat som øker, mens gulrot holder stand som den mest spiste grønnsaken i Norge. Potetforbruket går ned, og folk spiser nå mer bearbeidede poteter enn friske matpoteter.
-
Banan, sitrusfrukter og epler står for over halvparten av fruktforbruket. Bærspisingen har økt over tid.
-
Undersøkelser de ti siste årene viser at norske 15-åringer spiser mindre frukt og mer grønnsaker for hvert år som går.
Denne artikkelen er også publisert i papirutgaven av Matindustrien #4/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.