– Landbruket har selv et stort ansvar for bemanningskrisen

Det handler om bemanningskrisen i landbruket. Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) kjenner norsk landbruk, og han liker ikke det han ser i dagens koronasituasjon.

Næringa har selv et kjempeansvar for å stoppe denne utviklingen

Om Norges Bondelags frikortforslag, at permitterte skal kunne tjene 100.000 kroner uten avkortning i dagpengene:

– Dette forslaget undergraver hele dagpengesystemet vårt, sier Lundteigen, som selv sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Om lønnsnivået i landbruket, der minstelønnen er 123,15 kroner timen, som tilsvarer en årlig begynnerlønn på 240.142,50 kroner for ferie- og innhøstingshjelp som har fylt 18 år:

– Denne allmenngjorte tariffavtalen oppfattes av mange som nærmest organisert sosial dumping. Stortinget må tilrå partene i arbeidslivet at de reforhandler denne tariffavtalen og at jordbrukets faglag gis anledning til å reforhandle avtalepriser og bevilgninger for å sikre matvareforsyning. Dette er bare sunn fornuft i den situasjonen som vi beveger oss inn i.

Og:

– Du får ikke folk som bor i Norge til å jobbe for den allmenngjorte minstelønna i jordbruket, det skjønner alle. Store deler av landbruket har gjort seg avhengig av det ulike regjeringer har lagt til rette for, nemlig billig arbeidskraft fra Øst-Europa og Asia. Næringa må selv ta et stort ansvar for det. Sterke krefter i landbruket gjør dette fordi det er veldig lønnsomt, de tjener penger på at dette skal fortsette.

Selv mener Lundteigen at permitterte må tjene kanskje 25 kroner mer i timen enn dagpengegodtgjørelsen som permittert for å ta seg jobb i jordbruket  – ellers vil for mange bare være hjemme.

Før og etter

Lundteigen er opptatt av at koronakrisen har et før og etter.

– Jeg er tilhenger av markedsøkonomien. Vi kan ikke ha en kommandoøkonomi som tvinger folk ut på jordet. MDG har foreslått å sette inn Forsvaret på jordene, nå må de gi seg! Det kommer et «etter koronaen». Da må partene i arbeidslivet reforhandle en rekke tariffavtaler slik at flest mulig i den norske befolkningen kommer i produktivt arbeid.

Lønnsforskjellen er store. Produksjons-, vedlikeholds- og transportansatte i mat- og drikkevareindustrien tjener vesentlig bedre enn landbruket. 28.000 av dem er organisert Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund (NNN). Der er minstelønna per time 183,70 kroner.

– Det sier mye om maktfordelingen i næringskjeden, kommenterer Lundteigen.

Hvis Sp fikk bestemme

­– Hva ville en landbruksminister fra Sp gjort annerledes enn Bollestad i dagens situasjon?

Svaret kommer fort:

1. Vær ærlig: – Fortelle hva som er virkeligheten. Aldri har norsk matforsyning vært mer sårbar enn nå. Selvforsyningsgraden er ikke 50 prosent slik regjeringa hevder, men om lag 40 prosent. Regjeringa med statsråd Bollestad tar ikke med den enorme importen av billig soya og korn til kraftfôr for husdyra i sitt regnestykke. All import svekker sjølsagt sjølforsyningsgraden. Tørkekrisa i 2018 reduserte sjølforsyningsgraden gjennom økt import av fôr til husdyra.

2. Ta det viktigste først: – Få folk i produktivt, lønnsomt arbeid. Få opp respekten for matproduksjon, sats på familiejordbruket. Nå blir snart familiejordbruket en kuriositet, utkonkurrert av billig utenlandsk arbeidskraft. Næringa har selv et kjempeansvar for å stoppe denne utviklingen.

Valgkamptema

Tilbake til «etter koronaen»: Til høsten er det stortingsvalg. Hvem tør å gjøre krisehåndteringen til et valgkamptema?

– Jeg tør. Det er klart at styrket beredskap på alle områder blir et tema i den kommende stortingsvalgkampen.

LES MER | Fortsatt karantene for utenlandske sesongarbeidere