Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag kaller «Landbrukets klimaplan» en milepæl. Kraftige kutt i kjøttproduksjonen er ikke en del av oppskriften.
Håvard Zeiner
Landbrukets alternative klimakur
«Landbrukets klimaplan 2021-2030» ble vedtatt av representantskapet i Norges Bondelag i dag. Det er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen som ble inngått i juni 2019. Planen er overlevert landbruks- og matminister Olaug Bollestad og klimaminister Sveinung Rotevatn.
Bondelaget: – Milepæl
– Dette er en viktig milepæl for norske bønder, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
En hel næring står samlet om planen som viser hvordan landbruket skal kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra 2021–2030.
LAST NED | Her kan du lese hele «Landbrukets klimaplan 2021-2030»
Styrke landbruket, ikke redusere
Landbrukets klimaplan viser til at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Utgangspunktet er gården og de tiltakene bonden gjennomfører. Det er stor variasjon i gårdsbruk i Norge og derfor er utgangspunktet ulikt for hvilke klimaløsninger som passer for driften.
– Landbrukets klimaplan er en helt annen retning for å få ned utslippene enn det som ble presentert i Klimakur 2030. Dagens koronasituasjon er en kraftig vekker om at redusert matproduksjon i realiteten er en kur for å svekke norsk matberedskap. Det vil gå hardt ut over et landbruk i hele landet, sier Bartnes.
Lite skiller i tall
Landbrukets egen plan skal kutte 5,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Klimakur 2030 foreslo at landbrukets bidrag skulle være 5,1 millioner tonn. Forskjellen er altså ikke mer enn 100.000 tonn.
Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag. Diverse gjødseltiltak er summen av fire gjødseltiltak. Illustrasjon: Klimakur 2030
Virkemidlene i Klimakur 2030 er den store forskjellen, ikke minst gjelder det effekten av redusert kjøttforbruk:
Beste muligheter for kutt ligger i kostholdsendring og mindre matsvinn. «Kostholdstiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, i tråd med Helsedirektoratets kostråd.»
«Kostholdstiltaket vil, dersom det gjennomføres som beskrevet her, føre til reduksjon i norsk husdyrproduksjon, og dermed redusert sysselsetting.»
Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag. Diverse gjødseltiltak er summen av fire gjødseltiltak. Illustrasjon: Klimakur 2030 
LES MER | Mindre kjøtt skal ta over halvparten av klimakuttene i jordbruket
– Vår plan peker på åtte satsningsområder med klimakalkulator og klimarådgiving, fôring og avl, fossilfri maskinpark og oppvarming, bruk av husdyrgjødsel i industrielle biogassanlegg, bruk av jorda som karbonfanger og ny teknologi, sier Bartnes i Bondelaget.