Lettbrusen eneste unntak fra avgiftsøkninger

– Det er bra at regjeringen foreslår avgiftsreduksjoner, men lavere avgifter på lettbrus monner likevel ikke for å bremse grensehandelen. Skal produksjon, verdiskaping og arbeidsplasser hentes hjem til Norge, må Stortinget allerede nå begynne jobben med å harmonisere det norske avgiftsnivået med det svenske konkurrenter har, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke. 

 

Foto

Hans Petter Asbjørnsen

Justert med prisveksten

• Avgiftene som berører mat- og drikkenæringen, er stort sett justert med prisstigningen:

• Avgift på alkoholholdige drikkevarer øker med 3,4-3,5 prosent

• Avgift på drikkevareemballasje (per stykk):

• Grunnavgift, engangsemballasje: 1,27 kroner + 3,3 %

• Miljøavgift glass og metall: 6,20 kroner + 3,5 %

• Miljøavgift plast: 3,75 kroner + 3,6 %

• Miljøavgift kartong og papp: 1,53 kroner + 3,4 %

Brubakk reagerer på at regjeringen foreslår å øke avgiftene på alkohol, sjokolade og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer, snus, tobakk og emballasje med 3,5 prosent i 2021.

– Dette er en kraftig økning i avgiftene på de typiske lokkevarene i grensehandelen sammenliknet med tidligere år og vil gi høyere priser på disse produktene i Norge. Dermed øker avstanden til avgiftsnivået i Sverige ytterliggere. Det vil bidra til å forsterke veksten i grensehandelen, sier han. 

Han mener det er avgjørende for norske mat- og drikkeprodusenter at det samlede avgiftstrykket reduseres ytterligere i budsjettet for 2021.

Nye avgifter

Forslaget til statsbudsjett inneholder også to nye avgifter:

• Avgift på forbrenning av avfall: 149 kroner per tonn CO2

• Avgift på produksjon av fisk: 0,40 kroner per kilo

NHO Mat og Drikke støtter regjeringens prinsipp om at «forurenser betaler». Regjeringen legger til grunn at CO2-avgiften vil trolig gi økte kommunale renovasjonsgebyrer, da disse normalt settes til selvkost.

– Vi er likevel bekymret over at kostnader knyttet til husholdningsavfallet kan bli veltet over på produsentene og leverandørene. Kommunene argumenterer sterkt for at produsenter og leverandører skal ta en større andel av regningen, selv om det er kommunen som har kontroll på systemene for innsamling og dermed også stor innflytelse på hvor mye av det samlede plastvolumet som kan resirkuleres, sier Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke.

Sjømat Norge sier innføringen av produksjonsavgiften på fisk var «som forventet», og forventer nå ro rundt næringens rammebetingelser. Sjømat Norge er også positive til regjeringens forslag om å senke  skatten på arbeidende kapital ved å øke verdsettelsesrabatten fra 35 til 45 prosent. 

Lettbrusen lyspunktet

Regjeringen foreslår en differensiert avgift på alkoholfrie drikkevarer i statsbudsjettet for 2021. Forslaget innebærer at avgiften graderes etter sukkerinnhold, og innebærer en avgiftslettelse i størrelsesorden 350 millioner kroner på årsbasis.

For drikkevarer med kun kunstig søtning foreslås avgiften senket fra 3,63 kroner per liter til 2,54.

Regjeringen foreslår at avgiftsomleggingen skal skje fra 1. juli 2021.

 – Det er positivt at regjeringen ønsker å redusere avgiften på alkoholfrie drikkevarer, men reduksjonen er for liten til å påvirke grensehandelen. For norske mat- og drikkeprodusenter er det avgjørende at det samlede avgiftstrykket reduseres ytterligere i budsjettet for 2021, sier Brubakk. 

– En person som drikker 45 liter sukkerfri brus i året vil få 61 kroner mer å rutte med til neste år med regjeringens foreslåtte avgiftskutt, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.

– I Ringnes har vi lenge jobbet for å få myndighetene med oss på laget med en avgift som skiller mellom sukkerholdige og sukkerfrie produkter. Med rette er det mange som har pekt på den manglende logikken med en sukkeravgift for sukkerfrie drikkevarer. Med endringen får vi endelig en sammenheng mellom mål og virkemidler i folkehelsepolitikken, sa Anders Røed, administrerende direktør i Ringnes, etter budsjettlekkasjen tidligere i uka.

Kutt kan gi 7.800 flere arbeidsplasser

NHO Mat og Drikke mener at lavere avgifter i Norge vil føre til økt salg og høyere omsetning av produkter som normalt ville blitt handlet over grensen og gi økte avgiftsinntekter til staten. Beregninger som NHO har utført viser at dersom avgiftene på sjokolade og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer fjernes helt, og avgiftene på bl.a. alkohol halveres, vil dette kunne gi 7.800 flere arbeidsplasser innen dagligvarehandel og mat- og drikkenæringen. 

– Veksten vi har sett i produksjon og salg av mat og drikke på norsk side av grensen og på Vinmonopolet i perioden med stengte grenser illustrerer hva en avgiftsharmonisering vil kunne gi, sier Brubakk. 

Mer kunnskap nødvendig

Brubakk anbefaler at Stortinget ber regjeringen om en grundig gjennomgang av omfanget og virkningene av grensehandelen.

– Det er behov for mer kunnskap om konsekvensene grensehandelen har for blant annet næringsvirksomhet, folkehelse, forbrukeradferd, smugling og annen kriminalitet, transport og klima, sier Brubakk.

Regjeringspartiene må skaffe flertall for statsbudsjettet. Fremskrittspartiet har allerede varslet at de vil kreve avgiftsendringer for å få bukt med grensehandelen.

–  Hovedjobben vår fremover blir å trygge og skape arbeidsplasser. Det er derfor vi ønsker å få ned avgiftsnivået på grensehandelsutsatte varer. Vi må slutte å sponse Sverige, sier FrPs Sylvi Listhaug.

LES MER | Her finner du NHO Mat og Drikkes Grensehandelsrapport 2020