Må hente inn nye folk for å få opp grønnsakene

Ingen fra Vietnam, hjelp fra Polen akkurat tidsnok og usikkerhet om nye ansatte fra Norge. Denne våren har vært et puslespill for Einar og Thor Anton Dyste.

Lærdom går i arv, og erfaringen er viktig

De to brødrene eier og driver Lundstad Grønt sammen med faren Magne. Nå er familiebedriften en av Norges største frilandsdyrkere av grønnsaker.

De dyrker gulrot, kålrot, poteter, reddik, brokkoli, sukkererter og neper på nesten 5.000 mål på Toten og på Romerike. De siste ti årene er omsetningen tredoblet, til tross for at det har vært tre dårlige år på rad med regn eller tørke.

LES MER | Alle tiltakene koster

Vietnam-vansker

Einar Dyste tar en pause mot slutten av en lang dag på Mogreina i Ullensaker kommune på Romerike. Her har han et tremannslag i arbeid – folk med varierende erfaring:

– Han som har vært her lengst, har arbeidet hos oss hvert år de siste 15–20 årene. De to andre har vært her henholdsvis seks–sju og ett år. Lærdom går i arv, og erfaringen er viktig, sier Dyste.

Han lønner etter tariffavtalen for jordbruks- og gartnerinæringene. For innhøstingshjelp betyr det snaue 118,65 kroner timen for en nybegynner over 18 år de første 12 ukene; deretter 124,15 kroner de neste 12 ukene.

På meste om høsten har Lundstad Grønt rundt 70 ansatte i arbeid på jordene og pakkeriet. I våronna er de færre.

I fjor kom nærmere 40 av sesongarbeiderne fra Vietnam. Etter at det akkurat gikk bra i vår, er det vietnameserne han må forberede seg på å miste i høst på grunn av koronaen.

LES MER | Grøntsjefens tøffe vår

Usikkerhet

– Regjeringen åpnet opp igjen akkurat tidsnok til at vi fikk de faste polakkene våre til tiden. Dermed har våronna gått enkelt og smertefritt, om enn med litt snøbyger innimellom. Usikkerheten var stor hele tiden om vi klarte å få nok hjelp. Fremdeles vet vi ikke hva som skjer med tredjelandsborgerne, sier han.

For selv om regjeringen har åpnet opp for innreise også for borgere utenfor EØS, er det vanskelig å vite er det om de faktisk får lov til å reise ut fra Vietnam og om det blir mulig for dem å komme seg på fly til Norge.

Derfor har han måttet skaffe andre folk for å være sikre på å få avlingene i hus når den tid kommer.

Foto

I fjor investerte Lundstad Grønt 20 millioner i en helt ny maskinpark. Det gir lavere drivstoffutgifter og bedre sikkerhet, og det sparer miljøet. Foto: Georg Mathisen

 

– Vi har måttet gjøre avtaler med andre arbeidere fra Polen, Litauen og Norge for å være sikre. Jeg tror vi er over det verste med å skaffe arbeidskraft, men det blir ekstra arbeid med å lære opp folk. Vi får håpe det kommer noe positivt ut av det – at de vi har fått tak i, er flinke og at vi kan få bruke dem lenge, sier han.

Norske på lånt tid

Det første spørsmålet i kommentarfeltene når landbruket forteller om problemer med å skaffe arbeidskraft, er vanligvis: «Kan dere ikke bruke noen fra Norge, da?».

Det gjør Lundstad Grønt når det er mulig. Men de norske som ble permittert fra de vanlige jobbene sine, skulle jo tilbake etter hvert.

– Vi har hatt en norsk maskinselger som har arbeidet her. Så har vi spurt oss fore blant skoleungdom. Men vi begynte å høste reddikene 15. mai, og skoleelever kunne vi bare bruke om ettermiddagen fram til skolen sluttet, sier Einar Dyste.

Mer til industrien

Nå pakker Lundstad Grønt det meste selv, men leverer også til Toten Kålrotpakkeri og Mjøsgrønt.

Foto

I fjor investerte Lundstad Grønt 20 millioner i en helt ny maskinpark. Det gir lavere drivstoffutgifter og bedre sikkerhet, og det sparer miljøet. Foto: Georg Mathisen

 

– Vi leverer til Coop og Gartnerhallen, og også litt til Bunnpris. Men i år kommer vi til å pense litt over på industri. Markedet vil ha mer bearbeidede produkter, og da vil vi være med der i tillegg. Vi har gjort såpass store investeringer at vi må tenke litt på sikkerhet for leveransene, sier Einar Dyste.

Denne artikkelen er også publisert i papirutgaven av Matindustrien #4/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.