Hvem skal bearbeide og foredle maten fra bøndene og havbruksnæringen? Søkertallene til videregående skole er dårlige nyheter for landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hvem skal bearbeide og foredle maten fra bøndene og havbruksnæringen? Søkertallene til videregående skole er dårlige nyheter for landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Foto

Vidar Ruud / NTB scanpix

Ny nedtur for rekrutteringen

Publisert: 17. mars 2020 kl 10.09
Oppdatert: 24. november 2021 kl 13.52

– Vi må få vist frem alle mulighetene som ligger i restaurant- og matbransjen! Samtidig må vi ha et blikk på utfordringer som bremser rekrutteringen. Vi må brette opp ermene og vise ungdommen hvilke muligheter som finnes i en yrkesvei innen matfagene.

Dette sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad til Matindustrien i februar. I dag offentliggjorde Utdanningsdirektoratet søkertallene til videregående skole for skoleåret 2020-21. Der er det ingen gode nyheter for restaurant og matfagene.

Utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag favner alt fra sjømatfagene, kjøttfag og industriell matproduksjon, baker- og konditorfagene og kokk- og servitørfagene.

Hvordan skal vi klare å tette dette gapet? Dette er det største og viktigste spørsmålet vi må forsøke å finne en løsning på

Fra vondt til verre

1.773 har søkt om å starte yrkesfagutdanning til restaurant og matfag fra kommende høst, ned 8 prosent fra inneværende skoleår.

Slik kommenterer Espen Lynghaug, spesialrådgiver for kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke, tallene:

Saken fortsetter under annonsen

– Vi ser altså at selv om søkningen til yrkesfaglig utdanning viser en liten oppgang, har vi igjen en nedgang i søkningen til restaurant- og matfagene. Nå viser disse tallene elevenes førstevalg, og ved at klassene fylles opp også med elever som har fagene på andreplass, vil nok det totale inntaket til høsten bli høyere enn dette.

Lynghaug beskriver nedgangen som alvorlig, særlig fordi den følger en trend som har pågått siden midten av 1990-tallet.

Søkertallet til andre året på videregående er enda viktigere, da har elevene tatt et bevisst valg om å fortsette.

  • Kokk og servitør: 1.070 søkere, ned 3,5 prosent.

  • Matfag: 264 søkere, ned 12,9 prosent. I 2012-13 søkte til sammenligning 439.

 

 

Saken fortsetter under annonsen

To lyspunkter                                                   

Helt svart er likevel ikke bildet. Her er to gode nyheter fra søkertallene til vg3, tredje året på videregående skole:

  • Industriell matproduksjon: 37 søkere, opp 30 prosent.
  • Kokkefaget: 595 søkere, opp 15 prosent.

Mer automatisering og robotisering i næringsmiddelindustrien krever også en annen type kompetanse, der bransjen gjerne rekrutterer elever med bakgrunn fra de såkalte TIP-fagene, teknikk og industriell produksjon. Til vg1 øker søkertallet fra 15.107 til 15.500.

Det er et annet utdanningsløp enn restaurant- og matfagene.

LES MER | Delvis fornøyd med de nye yrkesfagene

Dobbel utfordring

Saken fortsetter under annonsen

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad gjorde rekruttering til hovedsaken i sitt dialogmøte med sentrale norske aktører innen utdanning, mat og reiseliv under verdens største matmesse, Grüne Woche i Berlin, tidligere i år.

Utfordringen for bransjen er dobbel:

  • Rekruttering til mat- og restaurantfagene i videregående skole har vært lav og synkende over flere år. Utdanningsprogrammet hadde det laveste søkertallet av alle yrkesfagene på landsbasis i 2019, og har de siste årene også hatt den høyeste frafallsprosenten blant elevene, over 50 prosent.

  • På toppen kommer et nært forestående generasjonsskifte i næringsmiddelindustrien, som forsterker behovet for påfyll av kompetent arbeidskraft ytterligere.

–  Erfarne medarbeidere og nøkkelpersonell går av med pensjon. Selv om det finnes ledig arbeidskraft som kan tas inn i bedriftene og læres opp til å delta i produksjonen er spørsmålet hvem som skal drive produktutvikling og sikre produktkvaliteten i bedriftene? Ikke alt kan skrives ned og omgjøres til rutiner. Bransjene behøver fagfolk som forstår råvarene og produksjonsprosessene til bunns, og hvilke faktorer som påvirker det ferdige produktet. Og det tar tid å bli en dyktig fagarbeider, sier Espen Lynghaug i NHO Mat og Drikke.

Viktig utvalgsarbeid

Han mener det regjeringsoppnevnte rådgivende utvalget for rekruttering til mat- og måltidsbransjen har «en utrolig viktig oppgave»:

– Vi har de siste årene mistet en generasjon med nye fagarbeidere, samtidig som en generasjon fagarbeidere står klar til å gå av med pensjon. Hvordan skal vi klare å tette dette gapet? Dette er det største og viktigste spørsmålet vi må forsøke å finne en løsning på. Vi kommer ikke utenom at bedriftene og bransjene selv må gjøre rekrutteringsjobben, men forhåpentligvis kan det nyoppnevnte rekrutteringsutvalget peke på hvordan jobben best kan gjøres.

Saken fortsetter under annonsen

Tiltakene kommer

Direktør Grete Ingeborg Nykkelmo i Ungt Entreprenørskap leder utvalget, og hun tar de nye tallene som nok et signal på at det er på høy tid å ta et samlet initiativ i forhold til rekruttering til mat- og måltidsbransjen, slik statsråd Bollestad gjorde tidligere i år.

– Jeg sitter dessverre ikke med svarene på hvordan dette kan løses i dag, men i utvalget som nå er nedsatt har jeg mange dyktige representanter fra ulike deler av næringen med meg. Målet er at vi i løpet av året skal komme opp med tiltak som vil gjøre bransjen mer attraktiv og norsk ungdom mer oppmerksomme på mulighetene til å bygge seg en fremtid her, sier Nykkelmo.

Ledige stillinger – Mat og Marked jobb