– Overtramp fra begge sider i debatten

Slik oppsummerer Reidar Almås, administrator i Facebook-gruppen «Venner av norsk landbruk», debatten om rødt kjøtt i Norge.

Almås er ingen hvem som helst i norsk landbruk. 77-åringen fra Hølonda i Sør-Trøndelag er professor emeritus ved NTNU, og fortsatt aktiv som seniorforsker ved Ruralis, Institutt for rural- og regionforskning i Trondheim.

Klimakur 2030 havner i skuffen

Avsporingen Klimakur 2030

Ekspertutredningen Klimakur 2030, som gjennom det såkalte kostholdstiltaket foreslår et dramatisk kutt i produksjonen av rødt kjøtt i Norge til fordel for et kosthold med mer grønt og fisk, har Almås ikke mye pent å si om.

– Veldig lettvint forslag, et slag i lufta. Klimakur har avsporet hele debatten, og mange utenfor landbruket og matindustrien har svelget både snøret og agnet rått, sier Almås.

Agri Analyse, eid av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag, har konkludert med 8.900 færre gårdsbruk og 300.000 færre beitedyr dersom kjøttforbruket blir redusert i tråd med Klimakur 2030.

Almås mener bondeorganisasjonene burde vært bedre forberedt på det han kaller en «drittpakke».

– Landbruksorganisasjonene ble tatt på senga. Med deres kontaktnett synes jeg det er overraskende. Det tok lang tid før de mannet seg opp til å komme med et svar, sier Almås, og viser til Bondelagets alternative klimakur, «Landbrukets klimaplan 2021-2030».

Planen er en direkte oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen, som ble inngått i juni 2019. Planen kutter klimautslippene like mye som Klimakur 2030, men kjøttproduksjonen opprettholdes.

Kostholdstiltaket i Klimakur 2030 betyr at dagens kostråd på 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt per uke må ned til 333 gram.

– Klimakur 2030 havner i skuffen. Det er helt urealistisk å tro at det norske folket vil kutte forbruket av rødt kjøtt i denne størrelsesorden, sier Almås.

Sterke følelser

Sammen med to andre administratorer og sju såkalte moderatorer passer Reidar Almås på debatten i «Venner av norsk landbruk», der du må søke om å bli medlem.

Ett av kravene er dette: «De som er imot den norske produksjonsmåten med utmarksbeite, dyrehold og planteproduksjon til folkemat, kan ikke være med i gruppa og blir fjernet.»

I dag teller gruppa over 75.000 medlemmer.

– I starten var jeg veldig opptatt av å være liberal, ivareta ytringsfriheten. Siden har jeg lært mye: Det er en del som måler sin suksess i antall «likes» og kommentarer. Dermed kommer det gjerne provoserende innlegg, som ikke er i tråd med medlemsvilkårene våre, forklarer Almås.

Over tusen utestengt

Nettrollene finnes også i «Venner av norsk landbruk». Ifølge Almås er dette debattemaene som gir høyest temperatur og flest overtramp:

• Rødt kjøtt

• Rovdyr

• Pelsdyr

• Dyrevelferd

– Overtrampene kommer fra begge sider i debatten. Vi har utestengt mer enn 1.000 Facebook-profiler og vi har god oversikt over dem. Problemet er at de dukker opp igjen under nye profiler og nye navn, sier Almås.

Denne artikkelen er også publisert i Matindustrien #4/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.