Anonymt varslingssystem skal bedre mattryggheten
Ville du la familien din spise det produktet du lager på jobben? Hvis svaret er nei, hvorfor ikke? Utgjør det en helserisiko – eller i verste fall død – for folk som konsumerer det? I så fall har du nå en mulighet til å rapportere det anonymt.
Et globalt og anonymt meldingssystem for mattrygghetsbekymringer er nytt. Målet er å avdekke skruppelløse matleverandører.
Behov også i Norge
Global Harmonization Initiative (GHI) heter organisasjonen som står bak. GHI er en uavhengig, upolitisk og internasjonal organisasjon av frivillige vitenskapsmenn og -kvinner, og av vitenskapsorganisasjoner. GHIs rundt 1.200 medlemmer samarbeider for å harmonisere mattrygghetslover og reguleringer, slik at handelsbarrierer, som skjuler seg bak å være såkalt beskyttelse for mattryggheten, blir fjernet.
Matsikkerheten i Norge har et godt internasjonalt renommé.
– Vi vet selvfølgelig ikke dette helt, men vi tror at Norge, på samme måte som andre land, har behov for et slikt system. Det er mye som «skjer der ute» i alle land i verden, som ikke kommer fram i lyset, sier GHIs representant for Norge.
Personen er anonym fordi GHI ønsker å beskytte identiteten til deres medlemmer som arbeider med det nye varslingssystemet.
Representanten er et av tre medlemmer i GHI i Norge, Sverige har tre og Danmark seks. Alle jobber på frivillig, ulønnet basis for GHI.
Nytt i Norge
Varslingstjenesten vil hjelpe alle som arbeider i næringsmiddelindustrien med å rapportere alvorlige mattrygghetshendelser anonymt, uten risiko for å bli identifisert.
Den anonyme varslingstjenesten ble lansert i august i år, og i desember ble nettstedet Whistleblower Food Safety Incident Report Site også tilgjengelig på norsk:
Her kan du varsle GHI anonymt om alvorlige mattrygghetshendelser.
Siste utvei
Hvis du er klar over noe som er galt med mat, i den grad at det kan forårsake alvorlig skade hvis den konsumeres og du ser ingen annen utvei for å forhindre en slik skade, kan du altså varsle anonymt.
GHI vil deretter evaluere hendelsen og hvis den anses som troverdig, vil den bli sendt videre til en gruppe rådgivende eksperter i GHI, som består av mikrobiologer, kjemikere og andre akademikere fra hele verden. Disse vil ta stilling til om anmeldelsen er alvorlig eller ikke. Hvis den er alvorlig, vil rapporten bli sendt inn til Norges Food Safety Authority (FSA), Mattilsynet, som vil få ansvaret for å undersøke det videre.
Fra det øyeblikket du sender inn anonymt en rapport om et mattrygghetstilfelle via GHI sitt rapportsystem, vil rapporten forbli anonym, men for å sikre anonymiteten din må du være klar over to ting når du fyller inn rapporten:
-
Ikke ta med noen detaljer som kan brukes til å identifisere deg
-
Unngå å bruke nettverk, smarttelefoner eller datamaskiner som tilhører bedriften
Før du varsler, anbefaler GHI også at du går gjennom «ofte stilte spørsmål» til ordningen.
Redde for konsekvensene
Representanten for GHI i Norge ønsker ikke å bedømme Norges varslingssystem:
– Det er ikke vår oppgave. Vi har lansert et nytt system som varslerne kan stole på er helt anonymt. Vi vet ikke hvor mange flere meldinger man hadde kunnet fått inn i Norge, hvis det systemet som brukes i Norge med sikkerhet hadde vært vanntett, helt anonymt. De fleste arbeidere tør ikke melde ifra om mattrygghetshendelser fordi de er redde for konsekvensene og reaksjonene til arbeidsgiverne, og er usikre på om det er en mulighet for at man kan identifisere den som har meldt ifra om hendelsen.
Mattilsynet vil følge opp
Elisabeth Wilmann er direktør for avdeling juridisk og internasjonalt arbeid i Mattilsynet. Hun bekrefter at tilsynet er blitt kontaktet av en representant for GHI.
– I vårt svar har vi sagt at Mattilsynet takker for informasjonen om GHI, og vi vil selvsagt håndtere framtidig innkomne saker som kommer fra deres nettverk i henhold til våre retningslinjer for håndtering av varslinger. Som for alle som varsler oss, ber vi om at informasjonen sendes til oss via vår varsle-knapp på hjemmesiden vår, slik at saken blir registrert og håndtert riktig av rett instans, sier hun.
Ønsker identiteten
I Norge er hovedregelen denne: «Næringsmiddelvirksomheter skal varsle Mattilsynet dersom noe de har omsatt kan være helsefarlig.»
Wilmann opplyser at «for best mulig grunnlag når vi undersøker en sak, ønsker vi at varslerne identifiserer seg».
– Det kan være et behov for at vi trenger å få kontakt med varsler for ytterligere opplysninger. Men det er også mulig å varsle anonymt til Mattilsynet, om man ønsker det. Dersom man ønsker å være anonym, er det ekstra viktig at vi får så mye konkret og objektiv informasjon som varsler har om saken, sier Wilmann
Mattilsynet er ellers knyttet opp til og aktiv bruker av EU sine meldesystemer for helsefarlig mat og fôr (RASFF), administrativ assistanse og samarbeid mellom medlemslandene (AAC) og matkriminalitet (Food Fraud).
– Via disse systemene mottar Mattilsynet ukentlig meldinger som omfatter mattrygghetssaker og matkriminalitetssaker som myndighetene har fått informasjon om, sier Elisabeth Wilmann.
For enkeltpersoner
Rapportsystemet til GHI er ikke satt opp for at næringsmiddelvirksomhetene kan melde ifra om at noe de har produsert er skadelig, men for at enkeltpersoner som jobber i næringsmiddelindustrien, som har registrert et mattrygghetstilfelle i forbindelse med maten de produserer på sin egen arbeidsplass, som kan påføre konsumentene skade, kan melde dette anonymt.
– Det har blitt lagt vekt på anonymt, slik at det ikke er noen fare for at de som melder ifra vil bli trakassert, fornedret, vil miste gradvis innflytelse på arbeidsplassen, miste jobben, for ikke å snakke om de psykiske og økonomiske belastningene dette fører til. Det er svært få som vil utsette seg for dette, for å redde andres liv. Så med det nye anonyme varslingssystemet, håper vi at det vil bli en forandring, at folk tør å si ifra om mattrygghetshendelser på arbeidsplassen. Det er derfor stor forskjell på Mattilsynets meldingssystem og det anonyme systemet til GHI, som er for varslere, sier representanten for GHI i Norge.