– Effekten vil ikke vare

Ordene kommer fra Astrid Lier Rømuld, daglig leder i Askim frukt- og bærpresseri. Hun var en av innlederne da Grensehandelsalliansen, som består av NHO Mat og Drikke, NHO Service og Handel, NNN, Virke, og Handel og Kontor, arrangerte digitalt frokostmøte onsdag morgen. Tema: «Ett år uten grensehandel - hva betyr det for regionen vår?»

Regionen her – og vertskap for møtet – er NHO Viken Oslo, som i særklasse er mest utsatt for grensehandel i Norge.

Vekst på 20 prosent

I 2019 omsatte Askim frukt- og bærpresseri for 55 millioner. I 2020 økte omsetningen med 20 prosent.

– Helt unikt for oss. Effekten av stengte grenser har fortsatt inn i 2021, men det vil ikke fortsette når grensene åpner. Det gjør litt vondt i magen, sier Astrid Lier Rømuld, daglig leder i Askim frukt- og bærpresseri.

Likevel satser bedriften som siden 1936 har presset råsaft av epler, bær og grønnsaker og laget tradisjonsrike produkter kjent av generasjoner, kraftig i år.

Lier Rømuld forteller at selskapet nå i 2021 gjør store investeringer i nytt produksjonsutstyr.

– En maskin er på plass, flere kommer. Vi har også ansatt flere i faste stillinger og vi mange flere arbeidstimer på fabrikken.

Tre områder stor for 75 prosent av omsetningen i Askim frukt- og bærpresseri:

• Dagligvare regionalt

• Produksjon av Odelia rapsolje til dagligvare Norge rundt

• Fabrikkutsalget i Askim

Store sprik i tallene

Alle innlederne på frokostsemiraet ser fram til en mer normal situasjon, inkludert åpne grenser mot Sverige, men det er mange «men» når grensen igjen vil åpne. Hva vil det bety her hjemme?

Dagligvarehandelen vokste med 30 milliarder kroner i 2020. 40 prosent av bedriftene i matindustrien melder om økt produksjon og omsetning. Salget fra Vinmonopoler slår alle rekorder. På toppen kommer avgiftsinntektene til staten på «grensehandelsvarer» som brus, alkohol og tobakk som er de høyeste noensinne; økt med seks milliarder kroner i 2020.

Direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke dro opp de store linjene om grensehandelen, blant annet hvor stort det er i spriket i tallene: I Norge ble grensehandelen oppgitt til 16 milliarder kroner i siste «normalår», 2019.

– Svenskenes egne tall sier 28 milliarder kroner, 6,5 milliarder i avgifter og 7.000 arbeidsplasser, sier Haas Brubakk.

Han etterlyser igjen en «målrettet, systematisk og langsiktig» politikk for å utjevne avgiftene på grensehandelsvarene. Så gjenstår det å se hva Fremskrittspartiet kan få gjennomslag for i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, der partiet lover å prioritere nye avgiftskutt på typiske grensehandelsvarer.

Truer levedyktigheten

Vigdis Korpiselka er hovedtillitsvalgt for NNN ved Brynhild fabrikker. Hun frykter at mange av jobbene som er skapt under koronaen vil bli midlertidige.

– Åtte av ti bedrifter mener grensehandelen truer bedriftenes levedyktighet på sikt, sier hun – med henvisning til en temperaturmåling blant NNNs tillitsvalgte, der 90 tillitsvalgte svarte. 79 prosent av dem svarte ja på spørsmålet «Jeg frykter for fremtiden til min bedrift dersom grensehandelen øker i fremtiden». 

Halvparten av bedriftene disse tillitsvalgte representerer har økt antall midlertidige ansatte de siste 12 månedene.

68 prosent mente at «Reduserte avgifter på grensehandelsutsatte varer er viktig for å sikre arbeidsplassene i min bedrift».

Åpningen må forberedes

Fredrik Holst er regiondirektør for Rema 1000 i Østre Østland, det vil de 61 butikkene i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Follo og Indre Østfold – et område som representerer 60 prosent av handelslekkasjen til Sverige, mer presist Töcksfors og Svinesund.

Holst forteller at veksten for de 61 Rema-butikkene ble 33 prosent i 2020, tilsvarende 1,3 milliarder kroner. 150 nye arbeidsplasser er skapt, også her forventes det at mange av dem kun er midlertidige.

Vekst betyr også stort varevolum.

– Med et varevolum som er 40 prosent høyere enn normalt, må vi ha forutsigbarhet på når grensen åpner. Ellers vil det bli mye matsvinn, understreker Holst.