Stabilt frukt- og grøntsalg

Friske bær fikk den største nedgangen på hele 21 prosent. Til sammen utgjør dette en nedgang på hele kategorien på 1 prosent i volum i 2020 sammenlignet med året før.*

– Det positive i dette bildet er en økning i norskproduserte grønnsaker som gulrot, hodekål og agurk på bekostning av import. Antakelig har dette sammenheng med at mange forbrukere nå verdsetter de norske varene ekstra høyt, sier Tore Angelsen i OFG i en pressemelding.

Vekst i dagligvare

For frukt og grønt var verdiveksten i dagligvarehandelen på nesten tre milliarder kroner i fjor. Denne økningen må sees i sammenheng med en stor nedgang i salget til storhusholdningskunder, som kantiner, hoteller og restauranter.

– Vi ser en økning i verdi på frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter på 14,6 prosent i norske dagligvarebutikker fra 2019 til 2020, opplyser Angelsen.

Størst har veksten vært på friske grønnsaker, som har økt med 17,3 prosent, mens poteter og frisk frukt har vokst med henholdsvis 13,7 prosent og 13,3 prosent. Lavest har veksten vært på friske bær, men også her er en verdivekst på 4,7 prosent. **

Verdiveksten i kategorien har vært noe lavere enn veksten i dagligvare totalt, som har hatt en økning på hele 17,3 prosent. Andelen frukt og grønt har derfor sunket noe fra 11,3 prosent i 2019 til 11 prosent i 2020.

Kjøper mer emballert

En konsekvens av pandemien er at flere foretrekker innpakket vare fremfor løsvekt. Dette ser man tydelig på salg i kroner ut fra dagligvarehandelen på tomater og epler, som er svært god. En undersøkelse på tomat har også vist at det etter første runde med korona i mars 2020 ble en klar økning i salg av tomater som er innpakket sammenliknet med løsvekt.

Salget av jordbær hadde en betydelig nedgang i 2020 på 4 500 tonn. Dette gjelder både norske og importerte. Nedgangen ble på 2 390 tonn på norske jordbær og 2 112 tonn på importerte.

Endinger i handlemønster

I henhold til aktører i dagligvarebransjen, gikk handlefrekvensen ned etter den første bølgen av pandemien. Flere enn vanlig begrenset antall dager de besøkte en butikk, og resultatet av dette var en økning i salget av grønnsaker og en nedgang i omsetning på typisk impulsvarer med kort holdbarhet som bær og frukt.

Dette har ifølge nye undersøkelser fra Nielsen endret seg igjennom året, så i november 2020 var handlemønsteret tilnærmet tilbake til normalen, altså med hyppige besøk i butikk.

Flere har handlet på nett. Totalt har netthandel nå cirka 2 prosent av det norske dagligvaremarkedet, mens tilsvarende tall fra sør i Europa er 16 prosent. Netthandelsbutikkene har hatt en viktig samfunnsoppgave i dette året med å sørge for å få levert mat til alle de som ikke selv kunne gå ut og handle, enten på grunn av egen sykdom eller karantene, siden så mange nå har fått en positiv opplevelse med det å handle på nett har vi tro på at netthandel kommer til å fortsette å øke.

Halve tallerken

– Bransjeglidningen har vært betydelig i dette året, men markedsutviklingen kan tyde på at forbruket har holdt seg ganske stabilt, og det er i seg selv ganske bra i et år med så store endringer. Men som en samlet verdikjede har vi jo et større mål. Et mål om å øke forbruket med 20 prosent. OFG jobber kontinuerlig med kampanjer og aktiviteter for å påvirke kundene til å spise mer grønnsaker, frukt, bær og poteter og etablerte i 2020 halve tallerken-konseptet, som videreutvikles og videreføres i inneværende år, sier direktør Guttorm Rebnes i OFG.

OFG gjennomfører årlig forbrukerundersøkelsen 5 a day Europe, og vil dele resultater fra denne og andre forbrukstrender den 20. oktober.

1. Tomat
2. Agurk
3. Avocado
4. Gulrot
5. Paprika
6. Isbergsalat
7. Gul kepaløk
8. Cristpisalat
9. Brokkoli
10. Blomkål

 * Kilde: OFG volumtall for norsk og import av friske grønnsaker, frukt og bær til grossist beregnet på videresalg til dagligvare og storhusholdning (ikke industri). Tallene har ikke med volum på norskprodusert vare inn til precut-industrien. Dette er produkter som er tilrettelagt for å gjøre det enklere for forbruker for eksempel ferdig vasket og salatblanding, ferdig kålrotstappe, sousvide poteter og blomkålris. Fryste og hermetiske produkter er heller ikke inkludert. I tillegg er det omsetning fra noen mindre grossister som ikke fanges opp i rapporteringen.

** Kilde: Nielsen Norge. Verdi ut fra dagligvare.