Klimaplan fri for kjøttkutt

Spenningen har vært stor for norsk landbruk og matproduksjon i forkant av fredagens lansering av regjeringens klimaplan for 2021-2030, særlig knyttet til produksjonen av rødt kjøtt.

LES HELE | Her kan du lese regjeringens klimaplan for 2021-2030

Klimaavtalen mellom staten og jordbruket er bærebjelken i det videre klimaarbeidet 

Samme mål

Fasiten er klar nok: Konkrete kjøttkutt er ikke nevnt, men regjeringen viser til betydningen av kostholdsrådene. I meldingen heter det blant annet: «Jordbruket legg avgjerande vekt på at utsleppa skal kuttast utan å redusere produksjonsmengda. Reduksjonen i utslepp som eventuelt kjem som følgje av lågare produksjon av kjøt fordi forbruket eventuelt fell, kjem i tillegg til jordbruksplanen.»

Det kommer ingen nye krav om kutt i jordbruket i regjeringens nye klimaplan for 2021–2030. Klimaplanen bygger i stedet videre på den avtalen jordbruket allerede har inngått med myndighetene, opplyser Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

LES MER | NHO Mat og Drikke: – Fornuftig tilnærming

I avtalen forplikter partene seg til å arbeide for utslippskutt og økt opptak av CO2 tilsvarende 5 millioner tonn for perioden 2021–2030. I den nye klimaplanen som ble lagt fram fredag, er det fortsatt dette målet som gjelder. Det må kunne sies å være en betydelig seier for Norges Bondelag.

Landbruket er en del av ikke-kvotepliktig sektor, der målet at utslippene av klimagasser skal kuttes med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Disse kuttene skal skje nasjonalt i Norge.

Holder på avtalen med landbruket

– I klimaplanen slår vi fast at klimaavtalen mellom staten og jordbruket er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i landbruket. Landbruket bidrar med viktige kutt i klimagassutslippene og økt opptak av CO2. Næringa har redusert utsleppene per produsert enhet over flere år, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Bollestad understreker at norsk landbruk skal produsere det forbrukerne etterspør på ein klimasmart måte.

– Et levende jordbruk i heile landet og et aktivt skogbruk er naturlige og helt sentrale deler av det grønne skiftet og framtidas grønnee næringsliv, sier hun. 

Kostholdskunnskap må til

Kostholdstiltaket i Klimakur 2030 skulle kutte 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram mot 2030, først og fremst ved å kutte kjøttforbruket til to tredeler av dagens nivå, og erstatte dette mer fisk, frukt, grønt, bær og potet.

Nå er tonen en annen. I planen heter det:

«Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har ansvaret for å følgje utviklinga i norsk kosthald på ulike nivå og i ulike grupper av befolkninga. Regjeringa ser at det er behov for betre oversyn og tek sikte på å gjennomføre hyppigare kosthaldsundersøkingar for å følgje opp arbeidet med eit sunt, berekraftig og klimavenleg kosthald og for å vurdere om den vedtekne politikken gjer at vi i tilstrekkeleg grad når måla om at befolkninga følgjer kostråda frå Helsedirektoratet. Kosthaldsundersøkingar vil òg vere viktige for oppfølginga av intensjonsavtala som regjeringa har inngått med organisasjonane i jordbruket, og kjem til å gi viktig informasjon, slik at jordbrukspolitikken kan leggjast til rette i tråd med etterspurnaden.»

En stor del av kuttene som ligger inne i avtalen, bokføres dessuten formelt som kutt i utslipp fra sektorer som transport og bygg, og ikke som utslipp fra jordbruk.

LES MER | Klimaminister Rotevatn: – Folk skal få ete det de vil

Bondelaget ikke fornøyd

– Vi er fornøyd med at klimaavtalen legges til grunn for klimajobben i landbruket. Vi hadde likevel håpet at regjeringa hadde delt våre ambisjoner på en klimaomstilling i landbruket, noe som Landbrukets klimaplan viser er fullt mulig, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Regjeringen foreslår ingen konkrete kjøttkutt, men legger altså vekt på at det kan komme endringer i etterspørselen på grunn av endringer i kostholdet.

– Vi er overrasket over at regjeringa holder fast på at betydelige utslipp skal kuttes gjennom kostholdsendringer og dermed redusert matproduksjon. Det er unødvendige tiltak for å nå næringas klimaforpliktelser, sier Bartnes.

Bartnes ønsker positive, økonomiske virkemidler:

– Vi er villige til å gjøre en stor jobb, slik som klimaavtalen vår med regjeringa viser. Men det er ikke gratis å omstille seg for en bedre framtid, heller ikke for landbruket. På samme måte som industribedrifter eller elbileiere trenger næringa positive, økonomiske virkemidler. Det er ikke spor av en slik satsing i meldinga. Det har Stortinget en mulighet til å gjøre noe med, sier Bartnes.

Dyrevernalliansen: – Feigt og tannløst

Regjeringens nye klimaplan skaper ikke begeistring hos Dyrevernalliansen og kommunikasjonsleder Live Kleveland:

– Feigt og tannløst av regjeringen å droppe moderat redusert kjøttkonsum bare for å unngå bråk med landbruksorganisasjonene, sier hun.

Her er flere saker om debatten om rødt kjøtt:

• Slaget om det røde kjøttet
• Brutalt møte med kjøttdebatten
• Veganeren: Besøker gjerne en bonde for å lære
• Synspunkt: Politisk kjøttslag