Mange kan forbedre kostholdet

Nesten 9.000 nordmenn har svart på den helt nye Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Resultatene stemmer godt overens med data fra andre undersøkelser i Norge.

Andelen med overvekt og fedme (BMI 25 eller mer) blant menn var 59 %, blant kvinner 47 %.

Folkehelseinstituttets rapport, som ble presentert i formiddag, inneholder resultater på kosthold og selvrapportert vekt og vektutvikling fra. Et landsrepresentativt utvalg av den voksne befolkningen (18 år +) ble invitert til å delta i oktober 2020.

LES MER | Her er resultatene fra Den store folkehelseundersøkelsen 2020

Svarprosenten i undersøkelsen var 38,1 %. Tallene i undersøkelsen må derfor ikke oppfattes som absolutte eller sikre, men de gir likevel et grovt bilde. De er godt egnet til å se på forskjeller mellom grupper og til å følge utvikling over tid når undersøkelsen gjentas.

Følger ikke kostrådene

– Rapporten bekrefter funn fra andre kostholdsundersøkelser og viser at mange har et forbedringspotensial dersom man skal oppfylle de nasjonale kostrådene, forteller Marianne Hope Abel, forsker i avdeling for kroniske sykdommer og aldring ved Folkehelseinstituttet.

– Her ser vi forskjeller i kostholdet mellom kvinner og menn, unge og gamle, ulike utdanningsgrupper og hvor i landet man bor.

Dagens kostråd skal revideres og nye er ventet i 2023-2024.

Noen utvalgte funn

For kostholdet er dette konklusjonen fra FHI: «De fleste nordmenn kan med fordel øke og gjerne doble sitt inntak av frukt og grønnsaker, og mange må også spise fisk og grove kornprodukter oftere dersom de skal nå anbefalingene som gis i de nasjonale kostrådene».

Her er en oppsummering av noen av funnene:

• En høy andel av befolkningen, om lag 80 % av voksne i denne undersøkelsen, bruker kosttilskudd, og tran er det mest vanlige. De fleste av disse rapporterer å ta tilskudd av og til eller i perioder.

• Mange (62 %) rapporterer at de har endret kostholdet i løpet av de siste tre årene i større eller mindre grad for å få et mer bærekraftig og miljøvennlig kosthold.

• Ulike spesielle tilpasninger i kostholdet er svært vanlig. 21 % unngår en eller flere matvarer på grunn av allergi/intoleranse, 10 % sier de har et mer plantebasert kosthold (vegansk, vegetariansk eller fleksitariansk kosthold), og en del spiser lavkarbo (5 %), kaloriredusert (4 %) og/eller praktiserer periodisk faste (3%).

• To av tre rapporterer at de forsøker å gå ned i vekt eller at de forsøker å holde vekten stabil, og kun 31 % rapporterer at de ikke gjør noe spesielt for å regulere kroppsvekten.

For få spiser frokost

Her er noen andre resultater – basert på svarene om på selvrapporterte kostholdsvaner:

• 18 % oppga å spise sammen med andre én til to ganger i uken eller sjeldnere, og dette var vanligst blant de yngste og de eldste.

• 68 % spiste frokost hver dag, men det var stor forskjell etter alder, i den yngste aldersgruppen (18-24 år) var det kun 52 % som sa at de spiste frokost hver dag.

• Frekvensen for inntak av grove kornprodukter var økende med alder, og 45 % oppga at de spiste dette to ganger per dag eller oftere.

• Inntaket av frukt og grønt var lavt – i gjennomsnitt to porsjoner totalt per dag, med juice inkludert. Kun 2,3 % rapporterte minst fem porsjoner om dagen. Inntaket var lavest i Nord-Norge og blant yngre menn.

• Kun 7 % spiste sjelden/aldri fisk til middag. 42 % spiste det 2-3 ganger i uken eller oftere, i tråd med anbefalingen. Eldre og befolkningen i Nord-Norge spiser oftere fisk.

• Få rapporterte et veldig hyppig inntak av rødt kjøtt. 11 % rapporterte å ha det til middag oftere enn 2-3 ganger i uken. Menn rapporterte hyppigere bruk av rødt kjøtt, både til middag og som pålegg. Eldre spiste noe sjeldnere rødt kjøtt til middag enn yngre.

• Inntak av melk og melkeprodukter var svært varierende, og 28 % oppga at de sjelden/aldri drikker melk/melkedrikker. Gjennomsnittlig inntak av melk hos de som drikker melk var 2,6 dl/dag.

• 79 % oppga at de drikker vann (med/uten kullsyre, uten smak) minst to ganger daglig.

• 30 % oppga å ha et hyppig inntak (minst tre ganger i uken) av godteri, mens 10 % spiste snacks og 11 % spiste søtt bakverk minst tre ganger i uken.

• 13 % oppga å drikke sukkerholdig brus/saft/leskedrikk tre ganger i uken eller oftere. Andelen var høyest blant yngre menn (35 % blant menn 18-24 år), og andelen var synkende med økende utdanning (fra 15 % ved grunnskole/videregående til 7 % ved minst fire år på høyskole/universitet).

• En relativt høy andel oppga å bruke mykt fett eller en miks av mykt fett og hardt fett på brødmat og til steking. 46 % oppga kun myke fett-typer eller å ikke bruke fett til brødmaten og 61 % brukte mykt fett, olje eller ikke fett til steking.

Hver fjerde tilfører salt

Andelen som oppga at de ofte/vanligvis tilsetter ekstra salt til maten er på 23 %. Den var synkende med alder.

79 % brukte minst ett av kosttilskuddene som er listet opp i undersøkelsen i løpet av de siste 12 månedene, og 46 % tok det daglig eller de fleste dager. Vanligst var tran (51 %) og annet vitamin D-tilskudd (40 %) etterfulgt av multivitamin-/mineraltilskudd (39 %).

62 % oppga at de hadde gjort endringer i kostholdet de siste tre årene for å få et mer bærekraftig/miljøvennlig kosthold. Mange ulike tiltak ble rapportert, blant annet oftere vegetarisk middag, redusert kjøttinntak og mer lokalmat. Det var betydelig større andel blant yngre som oppga å ha gjort store endringer, og andelen var økende med økende utdanning. Oslo skiller seg fra resten av landet med en betydelig høyere andel som oppga at de hadde gjort store endringer (15 % vs. 9 % på landsbasis).

En av ti spiser plantebasert

10 % rapporterte å ha et mer plantebasert kosthold og definerte kostholdet sitt som enten vegetarisk (3,7 %), vegansk (1,0 %) eller fleksitariansk (6,9 %), dvs. spiste mer planebasert også til middag. Andelen var betydelig høyere blant unge kvinner (21 % ved 18-24 år) og blant folk i Oslo (20 %).

21 % rapporterte å unngå én eller flere matvarer fra kostholdet pga. allergi eller intoleranse. Det var vanligst å unngå hvete/gluten (6 %), laktose (6 %) og/eller melk (5 %) og nøtter (5 %). Andelen var høyest blant kvinner (24 %) og synkende med alder (fra 26 % blant de yngste til 13 % blant de eldste - begge kjønn).

Andre tilpasninger av kosten var også vanlig, og 5,4 % oppga at de hadde lavkarbo kosthold, 3,8 % hadde et kaloriredusert kosthold og 3,3 % oppga at de praktiserte periodisk faste.

To av tre jobber med vekta

To av tre rapporterer at de forsøker å gå ned i vekt eller at de forsøker å holde vekten stabil, og kun 31 % rapporterer at de ikke gjør noe spesielt for å regulere kroppsvekten.

Menn: Gjennomsnittlig vekt, høyde og kroppsmasseindeks (BMI) for menn var hhv. 86,6 kg, 180,7 cm og 26,5 kg/m2. Andelen med overvekt og fedme (BMI 25 eller mer) blant menn var 59 %, og andelen med undervekt (BMI under 18,5) var 0,8 %.

Kvinner: Gjennomsnittlig vekt, høyde og BMI for kvinner var hhv. 71,6 kg, 167,3 cm og 25,6 kg/m2. Andelen med overvekt og fedme (BMI 25 eller mer) blant kvinner var 47 %, og andelen med undervekt (BMI under 18,5) var 2,7 %.

Andelen med fedme (BMI 30 eller mer) var 16 % totalt og var ikke signifikant forskjellig for kvinner og menn.

Vekt, BMI og andel med overvekt/fedme var høyest i aldergruppen 45-54 år for begge kjønn, og det var høyest blant de med lavest utdanning. Det var også høyere i mindre sentrale kommuner (definert basert på tilgang til arbeidsplasser og servicefunksjoner), og lavest i de mest sentrale. Oslo lå lavest i landet (andel med BMI ≥25: 45 %) og fylkene i Nord-Norge lå høyest (60-64 %).

En høy andel oppga at de forsøker å regulere vekten, enten ved å forsøke å gå ned i vekt (34 %), forsøke å holde vekten stabil (32 %) eller forsøke å legge på seg (3 %), mens 31 % oppga at de ikke gjorde noe spesielt for å regulere kroppsvekten.

Mer enn halvparten (52 %) rapporterte at de hadde endret vekt de siste 12 månedene og enten gått opp i vekt (23 %) eller ned i vekt (29 %).