Landbruks- og matministerminister Sandra Borch (Sp) og regjeringen øremerker 10 millioner kroner til dyrevelferd og tilsyn.

Foto

Cornelius Poppe | NTB

 
Statsbudsjettet 2022

Mattilsynet får 20 millioner ekstra

Publisert: 8. november 2021 kl 12.13
Oppdatert: 8. november 2021 kl 12.38

– Halvparten blir øremerket dyrevelferd og tilsyn, nettopp fordi mattilsynet har sagt at de trenger midler til å drive tilsyn, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) til NRK, ifølge NTB.

Flere veterinærer i Mattilsynet har i senere tid gitt offentlig beskjed om at de har måttet nedprioritere viktige tilsyn på grunn av ressursmangel.

– Det er ikke stort handlingsrom i tilleggsproposisjonen som skal behandles i Stortinget, men dette er et viktig signal fra regjeringa om at vi ønsker å styrke Mattilsynet, sier Borch til kanalen.

Totalt 1 milliard ekstra

De siste 10 millionene skal gå til bedre digital dialog og deling av data.

– I Hurdalsplattformen understreker regjeringen at Mattilsynet må styrkes, slik at de har nok ressurser til å drive god rådgivning, hyppig kontroll og et målrettet samarbeid med produksjonsnæringene, sier landbruks- og matministeren i pressemeldingen som følger Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

De 10 millionene som er avsatt til digital dialog, skal sette Mattilsynet bedre i stand til å hente og dele data, slik at  brukerne får tjenester som er bedre tilpassede behovene sine og Mattilsynet kan målrette og effektivisere den offentlige kontrollen.

Saken fortsetter under annonsen

Samlet øker Landbruks- og matdepartementets budsjett med 1 milliard kroner. 200 millioner i økt investeringstøtte til landbruket og 754 millioner kroner til tilleggsforhandlingene i jordbruket tar det meste av potten.

LES MER | Solberg-regjeringen foreslo også 10 millioner til digitalisering av Mattilsynet

10 millioner ekstra til Nibio

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) får 10 millioner kroner ekstra utover Solberg-regjeringens forslag. Midlene skal gå til klimasenterfunksjonen ved instituttet og utvikling av et system for verifisering av endringer i karbonlageret i jord. Dette er viktig for å kunne få best mulige beregninger av CO2-opptaket i jord til Norges klimagassregnskap. Å regne med alle vesentlige opptak vil gi et riktigere bilde av reelle klimaeffekter og potensielt større fleksibilitet i virkemiddelbruken.

 

 

Ledige stillinger – Mat og Marked jobb