Meieriet skal bli største turistattraksjon på Røros

– Rørosmeieriet skal bli den største turistattraksjonen på Røros, sier han.

Lund ønsker velkommen til åpent meieri. Rørosmeieriet har investert stort med tanke på at folk skal kunne komme dit og få en opplevelse de ikke skal glemme. Og ikke minst en smak av tjukkmjølk, skjørost, yoghurt og andre økologiske produkter de lager. Publikum kan til og med lage sitt eget meieriprodukt når de besøker meieriet.

Tid for omvisning

– Velkommen

Trond Vilhelm Lund og prosjektleder Hilde Myhren åpner døren til et stort rom hvor alle veggene er dekorert med kunstverk, malerier som spiller på tradisjonene, historien og kulturarven.

Ei ku står på et grønt jorde, ei blomstereng, på den ene veggen. Halve maleriet består av røtter og jord, for å vise hvor viktig røttene og jordsmonnet er for det kua skal spise. Desto bedre jord, desto bedre fôr – og dermed høyere kvalitet på melka som meieriet bruker til å lage sine produkter.

På en annen vegg har kunstneren Oline B. Sundt tatt noen kunstneriske friheter og malt Røros sentrum, med Røros kirke og slegghaugene, som en liten del av en kjempestor grønn eng. Elegant og effektfullt.

Bygd på tradisjoner

I dette visningsrommet er det også en stor tv. Prosjektleder Myhren setter på en videofilm og viser et intervju med en av gårdbrukerne som forteller om hvordan han driver gården sin. Uten kunstgjødsel. Uten å pløye. Økologisk landbruk.

Videoen «Hvordan fikk Rørosmeieriet ideen til å lage sitt Røros Smør?» vises i naborommet. Der prater Ingrid Skancke på en annen video. Hun leverte – for mange år siden – smør til Rørosmeieriet.

– Smøret var kjempegodt. Derfor spurte meieriet om tillatelse til å bruke hennes oppskrift, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund.

Vi går videre i meieriet, gjennom en gang, hvor det på veggene er plakater med info om tiden fra 2001, da meieriet ble startet, og fram til 2021.

Meieriet lagde tjukkmjølk, skjørost og rømme i begynnelsen.

– Rømmen vår er laget på samme oppskrift som tradisjonelt ble brukt på setrene i Røros-traktene. Innholdet av fett i rømmen varierer naturlig med årstidene og kuas beite. Derfor er den ekstra smakfull, forteller de to.

Hvordan kan en kjøttetende plante bli viktig for melk i et meieri? Svaret finner vi i neste rom, hvor Rørosmeieriet har en stor utstilling i gammel stil.

Foto

Prosjektleder Hilde Myhren heller tjukkmjølk i et glass i et av rommene til Rørosmeieriet, et rom i gammel stil. Foto: Harald Vingelsgaard

 

Prosjektleder Hilde Myhren peker på et bilde på veggen, et bilde av en plante, tettegress.

– Vi bruker tettekultur. Den er laget ved hjelp av bladene til denne kjøttetende planten.

– Legg bladene i en bolle og hell melk over bladene. La dette stå en stund, slik at melka syrner. I takt med dette, heller man på stadig mer melk. Til slutt blir dette tjukkmjølk, forklarer hun.

Tjukkmjølka er med andre ord et særegent produkt, syrnet med Rørosmeieriets egen tettekultur basert på en plante.

Tjukkmjølka er som navnet sier, litt tykkere i konsistensen enn vanlig melk.

Vi går lengre inn i rommet og ser en stor produksjonshall gjennom en glassvegg. I produksjonen står to meieriarbeidere og øser skjørost fra et stort kar og over til begrene som skal selges i butikkene. Rømme og smør, ferskost, syrna melk og yoghurt er blant de andre produktene som blir laget i denne produksjonshallen, den eldste delen av meieriet.

Lag din egen is

I neste rom kan publikum lage sitt eget meieriprodukt, is eller yoghurt. Men da Matindustrien var på besøk, testet de nye produkter, nærmere bestemt salatost.

Når besøkende har lagd sin egen yoghurt eller is, kan de ta med denne på meieriets nye takterrasse. Fra terrassen går turen ned til meieriets nye butikk. Butikken er en attraksjon i seg selv, et meieriutsalg, litt som i gamle dager.

Publikum kan kjøpe en glassflaske og tappe melk på flaska selv. Et stort melkespann er satt opp over en benk, og nedenfor dette spannet kan du trykke på en knapp for å få den melka du ønsker.

Innredningen i butikken består av en kombinasjon av gammelt og nytt. De har noen gamle stoler, bord og krakker som er laget etter inspirasjon fra fjøskrakker. Det meste er nytt i gammel stil.

– Hvorfor satser dere på åpent meieri, meieribestyrer Trond Vilhelm Lund?

– Mange vil hit og høre historien om våre produkter, for eksempel skjørosten og tjukkmjølka. Vi har tatt på oss et ansvar for å formidle historien til våre produkter. Nå har vi lagt til rette for publikum på en ordentlig måte, sier han.

Etter at butikken åpnet i 2019, hadde de noen tusen besøkende, før de stengte i mars 2020, da Norge ble rammet av koronakrisa. Butikken ble åpnet igjen i desember 2020.

– Vi skal være et trivelig meieri, litt annerledes enn andre, slik vi har vært kjent for siden starten for 20 år siden, sier han.

Konkurranse om turistene

Når det ikke er koronakrise, kommer det massevis av turister til Røros.

– Vi ønsker at Røros-turistene kommer på besøk til oss i Rørosmeieriet. Vi ønsker at de kjøper varer i butikken vår før de reiser herfra. Og vi ønsker at de handler varer fra Rørosmeieriet i sin nærbutikk når de kommer hjem, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund.

De største matvarekjedene i Norge selger Rørosmeieriets produkter.

Han håper også at de besøkende blir så fornøyde, at de framsnakker meieriet til venner og bekjente, slik at de får enda flere kunder.

De to største attraksjonene på Røros i dag er Røros kirke og Olavsgruvene, som hittil har mange ganger flere besøkende enn Rørosmeieriet. Når pandemien blir historie, vil tiden vise om Rørosmeieriet lykkes med sitt mål om å bli den største turistattraksjon på Røros.

Rørosmeieriet bringer uansett kulturarven videre, med økologiske produkter laget på gamle oppskrifter – og åpent meieri.