Vinglete forbrukere har stor makt
Matindustrien emballerer mer og mer mat. Det bidrar ofte til å få ned matsvinnet.
– Når koronafrykten fører til at mer mat pakkes inn, så handler det om å redusere folks frykt for smitte. Men den risikoen er ikke vitenskapelig dokumentert, forklarer Helga Næs.
Hun er forskningssjef på Nofima og har ansvaret for trygg og holdbar mat. Samtidig er hun styreleder i Emballasjeforsk.
Vi må leve med plast. Det er et fantastisk materiale
– Vi ser veldig mange føringer og direktiver og europeiske strategier. EU har en egen strategi for sirkulærøkonomi. Det betyr at mer og mer skal materialgjenvinnes. Og så er det klart at vi må redusere bruken av fossil plast, oppsummerer hun.
Plast i sirkel
For å ta den fossile plasten først: Spørsmålet er hva som skal erstatte den. Det går an å lage plast av tre eller annet biomateriale som er helt lik plasten som produseres av olje. Dessuten er det best om plastemballasje resirkuleres til ny plastemballasje, ikke til blomsterpotter.
– Du kan også bytte ut enkelte plastløsninger med fiber eller bruke tynnere plastmateriale. Det du da må være oppmerksom på, er at ikke beskyttelsen av maten blir dårligere, fastslår Næs.
Emballasjen står nemlig bare for mellom fem og femten prosent av klimaavtrykket til en emballert matvare. Miljøet lider mye mer hvis maten må kastes enn hvis emballasjen ikke kan brukes en gang til.
Kjøttskålpant?
– På drikkevaresiden klarer vi å bruke flasker til nye flasker. Grunnen er at der har vi en panteordning. Kanskje vi kan tenke oss å få til en lignende ordning med plastskåler til kjøtt, for eksempel? antyder Helga Næs.
Det er forvirrende for forbrukeren at forskjellige kommuner har forskjellige løsninger for å samle inn og sortere avfallet.
Faktisk viser det seg at de som lar plasten gå i restavfallet slik at den kan plukkes ut på sorteringsanlegget, får tak i mer av plasten enn kommunene der husholdningene putter den i en egen sekk. Forbrukeren er nemlig ikke like flink som teknologien til å sortere riktig.
Nedbrytbar plast finnes også, men i dag er ikke løsningene for håndtering i sorteringsanleggene gode nok i Norge, ifølge Helga Næs.
Plast og fiber
Derimot peker hun på at det arbeides med gode fiberløsninger som kan erstatte noe av plastemballasjen.
– I noen tilfeller kan den brukes, i andre ikke. Det gjelder å finne de gode kombinasjonene av plast og fiber som kan skilles og materialgjenvinnes, sier hun.
Forbrukerne er klimabevisste. Men det er gjerne følelsene som styrer.
– Folk opplever at det er for mye emballasje og at plasten er fy-fy. Men vi må leve med plast. Det er et fantastisk materiale, det er lett, det beskytter maten godt og det gjør at vi kan få bevart maten lenge, ifølge Næs.
Pakker inn mer
Også korona-endringene viser hvor følelsesstyrte forbrukerne er. I år skulle alt pakkes inn. På hotellene sto kjøkkenpersonalet og pakket inn én og én brødskive i plastfolie.
– Det er ingen forskning som viser at koronaviruset kan smitte via mat, men folk har ikke lyst på uemballert mat i tider hvor det er så mye oppmerksomhet på å vaske og sprite seg, sier forskningssjefen.
Likevel er tendensen også over lengre tid at mer og mer mat pakkes inn.
– Det er for å få ned matsvinnet, understreker hun.
Bama kuttet svinnet på steinfrie druer i butikkene fra 10-15 til mellom én og to prosent da de ble pakket inn i dagens emballasje, for eksempel.
Kjenn produktet
Helga Næs gir gjerne råd til deg som skal utvikle ny emballasje til et matprodukt:
– Det aller viktigste er at du må ha god kunnskap om produktet ditt. Du må vite hva som kreves for å opprettholde holdbarheten og kvaliteten. Så må du velge emballasje som er egnet til det produktet, sier hun og peker på ting som lys, oksygeninntrengning og beskyttelse mot støt og klemming.
– Så ville jeg tenkt på om det finnes emballasjemateriale som har litt grønnere profil, for det er viktig og salgsfremmende overfor bevisste forbrukere. Dessuten bør du velge emballasje som er gjenvinnbar i størst mulig grad. I dag har mange emballasjematerialer flere sjikt. Nå jobber blant andre vi på Nofima med å få like gode materialer med bare én type sjikt – monomaterialer. De er gjenvinnbare, sier Helga Næs, som med det har sluttet sirkelen tilbake dit hun begynte:
– Det er et poeng i sirkulærøkonomien at materialer skal være gjenvinnbare.
Mer til hjemlevering
– Forbrukerne er mer og mer klar over miljøeffekten av pakkematerialer. Det gir en veldig god mulighet for oss, sier Eeva Taimisto, som er sjef for bærekraftkommunikasjon i Stora Enso.
I Norge er skog- og papirkonsernet spesielt opptatt av å vise frem papproduktet Eco Fish Box, som har tatt opp konkurransen med fiskekassene i isopor.
– Når forbrukerne velger bort plast, tvinges handelen og merkevareindustrien til å tenke nytt gjennom hele verdikjeden – fra råvareinnkjøp til produksjon, emballering og logistikk, ifølge Taimisto.
Hun innrømmer at ikke alle de fossile materialene er like enkle å erstatte, men mener at forbrukerne vil ha endringer skritt for skritt. Det krever samarbeid på et helt nytt nivå i verdikjeden, mener hun.
– Hovedmaterialet i Ecofishbox er fornybare trefibre. De kan resirkuleres i hvert fall fem til sju ganger, og iblant mer enn 20 ganger. Gjenvinningsandelen for fiberbasert emballasje i Europa er dobbelt så høy som for plastemballasje: 85,5 mot 41,9 prosent i 2017, sier Eeva Taimisto.
Denne artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av Matindustrien. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.