24 millioner til bedre vannmiljø

­En av fire elver og innsjøer i Norge har ikke god nok miljøtilstand. Det som påvirker fisk, planter og andre arter som lever i vann mest negativt er vannkraftutbygging, miljøgifter, naturområder som blir borte på grunn av utbygging, innførsel av fremmede arter, langtransportert forurensing og forurensing fra landbruk og avløp. Derfor gir Miljødirektoratet tilskudd for å bedre miljøtilstanden i vann. 

– I tillegg til å forbedre vannkvaliteten og livsgrunnlaget til dyr og planter som lever i vannet, skal flere av tiltakene redusere lokal flomfare. Det er en viktig tilpasning til et klima i endring, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. 

– Betydelig økning i søknader 

Det gis også støtte til undersøkelser som skal avdekke miljøutfordringer i vannforekomster, til informasjonsarbeid ut mot befolkningen om hvordan den enkelte kan bidra positivt, og til å organisere samarbeid om vannforbedrende tiltak mellom ulike aktører. I år var det 207 søkere som hadde søknader på totalt 128 millioner kroner. 

– Vi ser en betydelig økning i antall søknader med gode prosjekter, og vi har søkere fra en stadig større del av landet, sier miljødirektør Ellen Hambro.  

Skal bidra til å nå miljømål 

Fysiske restaureringstiltak for å bedre miljøtilstanden i vann er blitt prioritert, som følge av at Klima- og miljødepartementet har lagt opp til å styrke arbeidet med restaurering av vassdrag i perioden 2021 - 2030.

Tiltakene skal blant annet åpne bekker, forbedre leveforholdene for fisk og andre arter i vann, hindre at vann gror igjen av planter, eller redusere effektene av menneskelig aktivitet som utslipp av kloakk og annen type forurensning. 

– Midlene fra oss inngår ofte i et spleiselag, hvor også andre aktører bistår med midler. Tilskuddet fra staten kan være avgjørende for at prosjektene blir gjennomført, sier Ellen Hambro. 

Tilskuddsordningen skal bidra til å nå miljømålene om å beskytte ferskvann og kystvann mot forringelse, og forbedre og gjenopprette god miljøtilstand i vann som allerede er blitt forringet. 

De som mottar midler er kommuner, interkommunale prosjekter, vannområdeutvalg, forskningsinstitusjoner, private foretak og frivillige organisasjoner. 

Nedenfor er noen eksempler blant de 77 tiltakene som har fått tilskudd i år.  

Fjerner hindringer for storørret ved Randsfjorden 

Miljødirektoratet anser tiltak i gytebekker til den store Randsfjorden i Innlandet som viktig i arbeidet med å ta vare på storørretbestandene, som ifølge undersøkelser gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hatt en negativ utvikling på landsbasis de siste 25 årene. Det er gitt tilskudd til å fjerne vandringshindre, forbedre forholdene på gyteplasser, dugnadsaksjoner, forbedre leveområder, registrere plastforsøpling og annen forsøpling rundt Randsfjorden.  

Vil få sjøørreten tilbake rundt Glomma 

Et annet prosjekt som har fått tilskudd er forbedringstiltak i sjøørretbekker fra svenskegrensa i sør til Drøbak i nord, innenfor vannområdene Morsa, Haldenvassdraget og Glomma sør. Vassdragene i dette området er preget av fysiske endringer gjennom menneskelig aktivitet, som for eksempel veibygging, infrastruktur og fysiske inngrep for å effektivisere jordbruket. Tidligere tiltak har bedret forholdene for sjøørreten i flere av bekkene, men fortsatt er det mange av bekkene som ikke produserer mer enn 10-20 prosent av potensialet for sjøørret. Hovedmålet med restaureringen er å få sjøørreten tilbake i større deler av vassdragene i dette området. 

Fjerne vandringshinder i Skavåselva 

I Skavåselva, som er en sideelv til Mårelva i Balsfjord i Troms og Finnmark fylke,trengs det å utbedre et vandringshinder for ørret og laks i nedre del så snart som mulig. Predatorer som oter, mink og hegre oppholder seg ofte i dette området. Dersom fisken får mulighet til å passere vandringshindret, vil den få betydelig større næringstilgang, samt muligheter for skjul og overlevelse ved å få 1,5 kilometer lengre elv og et lite vann å boltre seg i. Det er gitt tilskudd til å utføre tiltak som skal gi fisken bedre mulighet til å passere vandringshindret, som et ledd i et større flerårig arbeid i vassdraget. 

Tiltak i en av landets beste smålakselver 

Elven Nausta i Vestland fylke er blant Norges beste smålakselver. Den har vært utsatt for overfiske og omfattende fysisk påvirkning siden 1800-tallet, og ble vernet i 2005.Fortsatt finnes det inngrep som ble utført før den ble vernet, slik som stenging av sideløp og utretting av meandersvinger. Dette gir blant annet økt oversvømmelsesfare.  Her er det gitt større tilskudd på 3 millioner til ulike tiltak som skal bedre leveforholdene til fisken og andre vannlevende arter.