Bøndene krever 11,5 milliarder
I årets jordbruksoppgjør krever bondeorganisasjonene totalt 11,5 milliarder kroner. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger.
Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble overlevert Landbruks- og matdepartementet onsdag formiddag.
LES MER | Her er hele kravdokumentet fra bondeorganisasjonene
Bondelaget omtaler dette oppgjøret som historisk – i en tid det jordbruket opplever en kostnadsvekst uten sidestykke.
– Skal bøndene fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier leder Bjørn Gimming.
– Kravet uttrykker den svært alvorlige økonomiske situasjonen i landbruket. Mens behovet for egen matproduksjon har økt, står vi i fare for å redusere den i Norge. Dette kravet er det som må til for å kompensere for ekstraordinære kostnader, løfte bondens inntekt og bidra til fortsatt matsikkerhet, fortsetter han.
I fjor var kravet på 2,1 milliarder, og i 2019 var det på 1,9 milliarder kroner.
Til Nationen forteller leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag at kravet er det høyeste noen gang målt per bonde.
– Hvis en ser tilbake i tid, var der noe tilsvarende i 1976. Målt per bonde er det derimot høyere i år, sier hun.
Vil ha kompensasjon nå
I kravet ber jordbruket om en samlet kostnadskompensasjon for den ekstraordinære kostnadsøkningen i 2021 og ut 2022, og den beregnes til 2,4 milliarder kroner.
– Kostnadsveksten er uten sidestykke, og krigen i Ukraina har akselerert kostnadsøkningene ytterligere. Dette er langt høyere enn forutsatt fra fjorårets oppgjør og må bli kompensert fullt ut. Utbetalingen må skje så raskt som mulig, noe også regjeringen har lovet næringen, understreker Gimming.
Organisasjonene foreslår at en del av utbetalingen skjer gjennom en egen ordning for å kompensere for de høye gjødselkostnadene, noe som ifølge bondelagslederen er helt nødvendig for å sikre årets matproduksjon.
– Årets forhandlinger blir krevende
Forhandlingsleder Viil Søyland i Statens forhandlingsutvalg tror årets oppgjør kommer til å bli krevende, og sier at det er uvanlig stor usikkerhet rundt tallene i år.
– Vi står i en ekstraordinær situasjon både nasjonalt og internasjonalt, og vi har to år bak oss som har vært alt annet enn normale.
Det er vanskelig å forutse hvordan kostnader og inntekter vil utvikle seg over tid, sier hun.
– Et slikt bakteppe gjør at det vil bli svært krevende forhandlinger i år. Det gjør det også ekstra viktig å gi best mulig forutsigbarhet for rammebetingelsene for norsk matproduksjon framover i tid.
Søyland omtaler kravene fra jordbruksorganisasjonene som «omfattende på pris og budsjett».
– Fra statens side vil kravets store konsekvenser for budsjett og matpriser stå sentralt sammen med hensynet til jordbrukets konkurransekraft på sikt, sier hun.
125.300 kroner per årsverk
Bondelaget viser til nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, som viser et kraftig fall i inntektene for 2022 og legger også vekt på at inntektsveksten over flere år har vært lav.
Kravet for 2023 har en ramme på 9,16 milliarder kroner, hvorav 5,6 milliarder kroner er kostnadsdekning og resten vil gå til inntektsøkning. Dette vil gi en samlet inntektsvekst på 125.300 kroner per årsverk, og av dette går 100.000 kroner per årsverk til å tette gapet mellom bonden og andre grupper, opplyser Bondelaget.
– For å ha med oss bonden framover og trygge norsk matberedskap må vi løfte alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger. Vi styrker norsk matkornproduksjon, noe også regjeringen har gitt klare løfter om. Og vi løfter sau og ammeku særskilt for å sikre bruk av gressressursene i distriktene, sier Bjørn Gimming.
Krigen i Ukraina
Krigen i Ukraina har vist sårbarheten både i verdens og Norges matberedskap, understreker bondelagslederen.
– Med dette kravet trygger vi en løpende norsk matproduksjon framover. Norsk landbruk trenger en snuoperasjon, og dette kravet representerer starten på denne snuoperasjonen. Vi må sørge for at de som er i næringen, blir med videre, og at de unge har lyst til å overta, sier han.
Blant kravene er økning av målprisen for korn for å redusere importavhengigheten, et nytt driftstilskudd for sau, nytt tilskudd til ku med kalv på beite og økte tilskudd til drift, areal, husdyr og beite.
Bondeorganisasjonene ber også om mer tilskudd til avløsning ved sykdom, ferie og fritid og til å utvide avløserordningen ved sykt barn.
Kravet omfatter også styrking av klimaarbeidet ved å satse på blant annet fornybar energi, gratis klimarådgivning til alle bønder og utvikling av Landbrukets klimakalkulator, samt et nytt dyrevelferdstilskudd.
LES MER | Varsler tidenes tøffeste landbruksoppgjør
Bollestad spent på regjeringen
Situasjonen i landbruket er en varslet krise, mener KrF-leder og tidligere landbruksminister Olaug Bollestad. Hun er spent på om regjeringen vil innfri sine lovnader.
Hun sier at KrF forutsetter at regjeringen kompenserer for ekstraordinær kostnadsvekst med en egen utbetaling i år. KrF-lederen vil også ha et tilbud for 2023 som tetter noe av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.
– Det er nå vi får se om regjeringen er til å stole på i landbrukspolitikken. De har gitt store løfter og med det forplikter at de leverer på lovnadene, sier Bollestad.
– Regjeringen med Senterpartiet i spissen har lovet å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Det er det bøndene krever og det er noe av det regjeringen må møte, legger hun til.
MDG: Bøndenes krav må innfris
– Er det én gang bøndenes krav må innfris, så er det denne gangen, sier MDGs Rasmus Hansson.
Hansson viser til krigen i Ukraina, verdens fjerde største produsent av landbruksvarer, og høye priser på energi og gjødsel.
– Regjeringens og Stortingets svar må være helt klart: Vi trenger mer matproduksjon, og derfor trenger vi flere bønder. Jordbruksoppgjøret 2022 må gjøre norske bønder trygge på at det lønner seg å dyrke mat, og at jobben de gjør, har en økonomisk framtid, sier Hansson.