De neste dagene skal vi spise 20 millioner pølser

På 17. mai går det mest i grillpølse vest og nord i landet, mens østlendingene går for wiener.

Totalt spiser en gjennomsnittlig nordmann over 100 pølser i året, noe som gjør at vi ender opp med å spise om lag 500 millioner pølser på ett år.

Selv om spesialpølser og hjemmelaget pølse får stadig flere tilhengere, er det grillpølsene til Gilde som er de mest populære. Dette er den mest solgte pølsa i Norge.

– Det er ingen andre pølser som er i nærheten av denne pølsa i volum. Den er størst både på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge. Wienerpølsa er også populær, men det er helst på Østlandet at folk sverger til denne pølsa, sier innsiktssjef Knut Jacobsen i Nortura.

Pølser i bryllup

En som kjenner godt til den økende pølsetrenden, er Bodil Nordjore.

Hun har skrevet bok om pølser og holder stadig kurs for de som vil lage egne.

– Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor pølser er blitt så populært. Pølser er enkelt, og du vet akkurat hva du får når du kjøper deg en pølse. Av og til er det pølse fra bensinstasjonen som frister meg, men det passer også med pølser til de store festene i livet. Datteren min skal gifte seg snart, da står det kalvepølser på menyen, forteller Nordjore, som er den eneste i Norge som kan kalle seg «statsbudeie».

Hun er utnevnt til statsstipendiat og har tidligere jobbet som høyskolelektor. Nå er hun i gang med en doktorgrad.

Hun har lagt merke til at det nå er stuerent å spise pølser i alle lag av folket.

– Jeg tror flere skjønner at pølser kan være lagd av rene, gode råvarer, og at dette er en god måte å utnytte hele dyret på.

Full fart hos Strøm-Larsen

Nordjore reiser landet rundt og formidler matkultur, og spesielt pølsekursene er populære.

– På disse kursene er det flest menn, og tradisjonelt sett har pølsefaget vært svært mannsdominert. Mange av mennene som kommer, er også jegere og synes det er stas å kunne ha kontroll på hele næringskjeden, sier hun.

På veggen hos den velrenommerte slakterbutikken Strøm-Larsen i Oslo henger flere diplomer som viser at de er blitt norgesmester i pølser flere ganger. I disken kan kundene velge mellom et titalls forskjellige pølser som er tilsatt alt fra urter til chili og pale ale. Her betaler kundene gladelig 200 kroner for en kilo med hjemmelagde pølser.

– Vi produserer et tonn med pølser i uka, og nå fram til 17. mai øker etterspørselen med i alle fall 20 prosent, sier pølsemaker Erik Hvenegaard.

Pølser er lokalmat

Direktøren Nina Sundqvist i Stiftelsen Norsk Mat forteller at det er en stor trend at flere vil ha pølser av lokale råvarer, særlig i Oslo. Hun tror trenden vil spre seg utover landet framover.

– Vi har ikke særlige tall for dette, men når vi snakker med produsentene der ut, er det ingen tvil om at det satses stort på spesialpølser tilsatt lokale råvarer som ost, krydder og til og med øl.

– Selv sier jeg hurra for pølsa og skammer meg ikke over å spise pølser både til hverdags og til fest.

Fakta om pølser

• På Vestlandet og nord i landet er grillpølser mest populært, mens østlendinger spiser mest wienerpølser.
• Det går mest spesialpølser i Telemark og Vestfold og Oslo, og slike pølser blir stadig mer populære over hele landet.
• Ifølge Norges største produsent av lomper, er dette tilbehøret mest populært på Østlandet, men også i resten av landet skal det nå være flere som velger lompe foran brød.
• Til tross for at grillpølser heter grillpølser, er det ikke alle som griller dem. Den vanligste måten å lage de på i Midt-Norge er faktisk koking – eller trekking, som er det riktige begrepet.
• Her i landet er det er det mest vanlige tilbehøret ketsjup, sennep og stekt løk. Rekesalat, potetsalat og rå løk er også vanlig. I andre deler av verden er det også vanlig med surkål, majones, jalapeños, bacon og chili.
• Ryktet vil ha det til at det var onkelen til kjendiskokken Eyvind Hellstrøm som sto bak suksessoppskriften fra Moss, nemlig pølse i vaffel.
• Danskene er kjente for sine røde pølser, og bakgrunnen for dette stammer fra 1930-tallet i København. Kjøtthandlerne solgte da kjøtt som var i ferd med å bli gammelt og begynte å farge pølsene røde for at ingen skulle se at kjøttet var bedervet. I dag farger de fremdeles pølsene, men de er heldigvis ikke bedervet lenger.
• Joey «Jaws» Chestnut har vunnet den årlige pølsekonkurransen i New York flere år på rad og har klart å spise 75 pølser i brød på 10 minutter.
• Da Neil Armstrong og Buzz Aldrin landet på månen, var pølser det første de spiste.
• Det er hevdet at det finnes et norsk ord som rimer på pølse. Men i Lærdal lager de «mølse», som er dialekt for en type gomme.

Kilder: Kiwi.no, Buer og Nortura