Etterlyser flere matreddere

– Matredding er heldigvis blitt vanligere enn for noen år siden, og det skjer mye bra, men svinnkuttene i Norge skjer ikke raskt nok, sier kommunikasjonssjef Lene Kallum i Too Good To Go i en pressemelding.

Hun peker på at flere matreddere må til for å nå målet om halvert matsvinn innen 2030.

Foto

Kommunikasjonssjef Lene Kallum i Too Good To Go. Foto: Caroline Roka

 

Langt igjen til målet

Fasiten for 2020 viser at det årlig kastes 453.650 tonn mat i Norge. Matbransjen og forbrukere står for rundt halvparten av svinnet hver. Fra 2015 til 2020 ble svinnet redusert med 10 prosent, mens målet var 15 prosent.

– Vi må bli enda flere matreddere – både forbrukere og matbedrifter – og det må komme flere tiltak. Vi er for eksempel positive til at det innføres en matkastelov, sier Kallum.

LES MER | Matsvinnet i matindustrien nesten på 2015-nivå

Egen rapport

I rapporten «Matsvinn og Matredding» går Too Good To Go nærmere inn på utviklingen i appen i 2021 og funn fra en ny forbrukerundersøkelse.

2,2 millioner forundringsposer med overskuddsvarer ble reddet gjennom matredder-appen Too Good To Go i 2021, noe som tilsvarer varer til en verdi av 290 millioner kroner.

Antall reddede poser med overskuddsvarer, matbedrifter i appen og brukere har økt betraktelig det siste året.

7 millioner forundringsposer

Siden appen kom til Norge i 2016 er det snart solgt 7 millioner slike poser med overskuddsvarer.

– Rapporten forklarer bakgrunnen for veksten, hvor vi tror det er mer å hente og hva vi gjør av initiativer utover selve appen, sier Lene Kallum, kommunikasjonssjef i Too Good To Go.

– Vi har også inkludert funn fra en forbrukerundersøkelse om nordmenns forhold til matsvinn og matredding, som Norstat har gjort for oss. Det gjør oss bedre rustet til å identifisere utfordringer, informere godt og lage skreddersydde tiltak i kampen mot matsvinn, sier hun.

Funn fra undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført blant 1000 respondenter på landsbasis i desember i fjor. Her er noen av funnene:

• 84 prosent av respondentene sier de har et bevisst forhold til matsvinn, men 4 av 5 kaster mat. Matkasting er vanligere blant de unge enn blant de eldre i undersøkelsen.

• Brød og bakervarer, frukt og grønt og middagsrester er maten som flest kaster.

• Hovedårsakene til at vi kaster mat er at den har gått ut på dato, at vi glemmer varer vi har og at vi lager for store porsjoner.

• Dette skal til for at vi kaster mindre mat hjemme: Orden på kjøkkenet, planlegging av innkjøp og/eller måltider og bedre ferdigheter som restekokk.

• 40 prosent av respondentene mener de kan spare minst 1000 kroner i måneden ved å planlegge innkjøp bedre og bruke opp restene.

• 78 prosent av de spurte mener at forbrukerne har hovedansvaret for å redusere matsvinnet i Norge, etterfulgt av dagligvarebutikker (54 prosent), matprodusenter/leverandører (46 prosent), serveringsbransjen (33 prosent) og myndighetene (33 prosent).

• 74 prosent er motiverte for å gjøre mer for å redusere matsvinn i hverdagen, samtidig som de mener at matbransjen må ta sin del av ansvaret. 84 prosent ønsker at det innføres en matkastelov.