FN: Klimakatastrofen rykker nærmere

Han kom med advarselen onsdag da Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) la fram en ny klimarapport.

– Vi må få slutt på forurensingen fra fossil energi og øke tempoet i overgangen til fornybar energi, før vi setter vårt eneste hjem i brann, sa Guterres.

I den nye rapporten konstateres det at mengden klimagasser i atmosfæren fortsette å stige. Det samme gjør havnivået og temperaturen i havet.

Den gjennomsnittlige havtemperaturen steg til et nytt rekordnivå i 2021.

– Endrer seg foran øynene våre

Samtidig blir havvannet surere, siden stadig mer CO2 blir tatt opp i sjøen. Dette gjør forholdene vanskeligere for en lang rekke dyrearter med skall som inneholder kalk.

– Klimaet endrer seg foran øynene våre, sier WMO-sjef Petteri Taalas.

Han sier havnivået og havtemperaturen vil fortsette å stige i flere hundre år så sant det ikke utvikles teknologi som kan suge klimagasser ut av atmosfæren.

Å stanse temperaturøkningen i havet når den først er i gang, kan sammenlignes med å stanse en supertanker i drift. I de 2.000 øverste meterne av havet kan oppvarmingen fortsette i over tusen år, selv om menneskeheten skulle klare å kutte utslipp.

Stadig stigning

Lufttemperaturene i verden var i fjor preget av værfenomenet La Nina. Dermed ble temperaturen i atmosfæren noe lavere enn den ellers kunne vært.

2021 ble likevel et av de sju varmeste årene som noen gang er registrert. Den globale gjennomsnittstemperaturen ved bakkenivå lå omtrent 1,1 grad høyere enn i førindustriell tid.

Mengden CO2 i atmosfæren stiger jevnt og trutt, i takt med de fortsatt voksende utslippene av CO2 fra kull, olje, gasskraft, industri og andre kilder. I forrige måned lå nivået ved målestasjonen på fjellet Mauna Loa på Hawaii på 420 deler per million (ppm).

I samme måned i fjor lå nivået på 419 ppm, etter en oppgang fra 416 ppm i 2020.

– Et fredsprosjekt

António Guterres tar til orde for en ny plan med fem punkter for å akselerere satsingen på fornybar energi.

Blant disse er stans i alle subsidier av fossil energi og tredobling av investeringene i fornybar energi. FN-sjefen mener også at viktige nye teknologier – som effektiv batterilagring – bør være fritt tilgjengelig for hele verdens befolkning.

– Hvis vi samarbeider, kan overgangen til fornybar energi bli fredsprosjektet for det 21. århundret, mener Guterres.

I løpet av de siste månedene har imidlertid klimakrisen og behovet for nye energikilder havnet lavere på den politiske dagsordenen i mange vestlige land. Årsaken er krigen i Ukraina og ønsket om å bruke mindre russisk gass og olje.

Dermed har det oppstått et akutt behov for mer gass og olje fra andre leverandører.

Protest i Stortinget

Samtidig som WMOs rapport ble lagt fram, aksjonerte gruppen Extinction Rebellion i Stortinget.

– Vi har en beskjed til dere! FNs seneste klimarapport konstaterer at vi har to til tre år på oss til å snu skuta og gi oss en sjanse til å nå klimamålene, ropte klimaaktivistene før de ble fjernet av sikkerhetsvakter og politi.

Mens miljøvernere krever stans i oljeletingen, er det på Stortinget et stort flertall for å fortsette letingen. Et enda større flertall vil sikre stabile leveranser av gass til EU, samtidig som EU prøver å kutte bruken av russisk gass.

I en kommentar til WMOs rapport sier miljøorganisasjonen WWF at alt må gjøres for å unngå mer utslipp av klimagasser. Samtidig kritiserer organisasjonen skattepakken som ble vedtatt av Stortinget i 2020 for å hjelpe oljenæringen under koronapandemien.

WWF-leder Karoline Andaur kaller pakken en subsidiering av oljeutvinning som må fjernes umiddelbart.

Hetebølge i India

Også land i andre deler av verden varsler fortsatt satsing på fossil energi. India har i vår vært rammet av en voldsom hetebølge som har økt behovet for aircondition.

Dermed øker også strømforbruket. Det indiske kulldepartementet har varslet mer bruk av kullkraft, slik at landet får produsert nok strøm.

Hetebølgen, som også har rammet Pakistan, er blitt knyttet til klimaendringene. WMO-sjef Petteri Taalas mener den synliggjør behovet for beredskap og varslingssystemer for å håndtere ekstremvær.

De høye temperaturene har skapt problemer for landbruket i India, som er verdens nest største hveteprodusent. I forrige uke innførte India forbud mot eksport av hvete.

Dette har ført til ny bekymring for verdens matforsyning, som er påvirket av krigen i Ukraina og tørke i deler av Afrika. Ifølge FN er det fare for sultkatastrofer i flere tørkerammede land i Øst-Afrika.