Mange med spiseforstyrrelser gruer seg til jul

– Julen er en tid der mange opplever mye fokus på mat og kropp.

Generalsekretær Irene Kingswick sier de seks sentrene til ROS har stor pågang fram mot advent og jul. Mange av dem som tar kontakt, gruer seg til jula.

Mat er ofte av stor betydning når man møtes. Samtidig er det kanskje lenge siden man møttes. Det kan øke usikkerheten og følelsen av å bli vurdert siden sist.

– Kommentarer på hva og hvor mye man spiser, samt kommentarer knyttet til egen og andres kropp, kan oppleves negativt og stressende.

Flest unge

ROS er Norges største lavterskeltilbud for personer med spiseforstyrrelser. De har fem regionale sentre og et nasjonalt, digitalt senter. Henvendelser fra hele landet håndteres. I år har de så lang besvart over 15.000 rådgivingshenvendelser, og over 5.000 på chat.

Antall henvendelser på chat har økt med 85 prosent fra november 2021 til november i år.

– Åtte av ti som, kontakter ROS på chat, er under 25 år. Barn og unge mellom 9 og 18 år, utgjør 42 prosent av henvendelsene på chat, sier evalueringsansvarlig og rådgiver Kristin Børresen til NTB.

– Hvorfor er det en økning nå?

– Det kan skyldes flere ting. Ofte er årsaksbildet sammensatt. Først og fremst er det nok flere enn før som føler på disse problemene. Samtidig har vi hatt større kapasitet til å ta imot henvendelser, og kanskje har flere visst om oss, fordi vi har vært mer synlige, sier Børresen.

Hun tror oppmerksomhet rundt utfordringene spiller en rolle.

– I året som helhet har 5 prosent av dem som kommer til oss, vært gutter og menn. I november sto denne gruppen for 9 prosent av henvendelsene. Vi tror det er fordi Europas første dramaserie på Tiktok kom da. «Toxic» er en helnorsk satsing som handler om spiseforstyrrelser blant unge, og spesielt om unge gutter, forklarer Børresen.

Spiseforstyrrelser hos menn har også fått økt oppmerksomhet i mediene.

Økte under pandemien

Høsten 2020 kom meldinger til Folkehelseinstituttet (FHI) fra barne- og ungdomspsykiatrien om økt pågang av barn og unge med spiseforstyrrelser.

I sommer ble en studie publisert i tidsskriftet JAMA Network Open, gjennomført av forskere ved FHI. Andelen unge med spiseforstyrrelser er doblet blant jenter i alderen 13–16 år.

Blant jenter i aldersgruppen 6 til 12 år er andelen nær tredoblet, men her var det i utgangspunktet ikke så mange som hadde spiseforstyrrelser. Studier fra Canada og USA har vist det samme: Flere unge enn før pandemien sliter nå med spiseforstyrrelser.

Isolasjon under pandemien og mye tid på internett og sosiale medier ble nevnt som faktorer som kan ha bidratt til usikkerhet. Nettvaner og usikkerhet kan flere ha tatt med seg videre etter at verden åpnet opp igjen.

– Også etter pandemien har vi sett at det er mye uforutsigbart som skjer i verden, mange føler på usikkerhet og et behov for å ta kontroll. Da kan noen mer enn før føle at kroppen er noe man kan ta kontroll over, sier Børresen.

Lange ventelister

– Vi i ROS møter et bredt spekter, her er det ingen terskel for hvem som kan kontakte oss. Hos noen er spiseforstyrrelsen i sin spede begynnelse, kanskje kan noen blir bedre fort. Hos andre igjen har det gått lenger, noen er ganske syke og trenger hjelp. Hos flere er det et komplisert sykdomsbilde, sier Børresen.

ROS tilbyr individuell rådgivning og oppfølging på de regionale sentrene i Stavanger, Oslo, Bergen Trondheim og Tromsø. Alle sentrene har nå lange ventelister. ROS Stavanger har for eksempel 80 personer på venteliste, og ROS Vestland over 60.

– Dette innebærer flere måneders ventetid for mennesker som ofte ikke har andre tilbud å gå til. Drømmen hadde vært at de kunne møte opp på et senter og få hjelp med en gang, sier Børresen.

Tre tips til jula

ROS ber alle være litt bevisst på hvordan de snakker om mat og kropp foran andre.

– Skal man snakke om mat, gjør det på en nøytral eller positiv måte, sier generalsekretær Irene Kingswick.

Kommentarer som rakker ned på en selv, er heller ikke innafor.

– Vi vet at det å snakke nedsettende om egen kropp, påvirker andre negativt. Kan vi skifte tema? Sosiale aktiviteter som ikke nødvendigvis innebærer mat, kan også gi gode og positive avbrekk i julehøytiden, mener hun.