Matsentralene trenger mer mat
Antallet personer som har behov for gratis mat i Norge øker kraftig, samtidig som matsentralene har mulighet til å ta imot mer.
– Vi har kapasitet til å hjelpe flere og ønsker en enda sterkere mobilisering. Vi vet at maten finnes, så vi ønsker at alle i matbransjen bruker oss enda mer så vi kan dele ut mer til de som virkelig trenger det, sier Per Christian Rålm.
Behov: 15 millioner måltider
Landets åtte matsentraler samler inn overskuddsmat fra grossister, dagligvare og matindustri, som de deler ut til veldedige organisasjoner som igjen videreformidler den gratis til mennesker i vanskelige livssituasjoner som trenger mathjelp.
Matsentralene ligger an til å redde om lag 5000 tonn mat fra å bli kastet i 2022. Dette tilsvarer 10 millioner måltider. I 2021 reddet matsentralene 4000 tonn mat, eller omtrent 8 millioner måltider.
– Vi mener at kapasiteten og behovet i år er minst 15 millioner måltider, sikkert mer, sier Per Christian Rålm og forklarer årsaken til det økte behovet.
– Når vi har fått en sånn kraftig prisvekst, særlig på mat, merker vi veldig mye større pågang. Når prisene stiger, er matbudsjettet gjerne det eneste man kan kutte i. Vi ser nå at ganske mange flere som har levd fra måned til måned på marginale budsjetter, nå ikke klarer det lenger. Supplementet fra oss er det som gjør at de klarer å fø familiene sine.
Kjøtt, fisk, frukt og grønt
Matsentralene melder om økt pågang, lange matkøer og for lite mat å dele ut.
– Akkurat hva er det du ønsker at grossister og leverandører skal bidra med i større grad?
– Vi ønsker jo mer av alt! Gjerne store partier, men også de små. Men vi har særlig behov for mer proteiner til middagsmat, samt frukt og grønt, sier Rålm.
– Vi kan ikke bare dele ut tørrvarer. Derfor trenger vi mer kjøtt og fisk, frukt og grønt. Jeg oppfordrer alle i hele landet til å bidra, sier han og ber leverandører og grossister om å sjekke donasjonskartet på matsentralen.no
Matsentralene samarbeider tett, og redistribuerer mat internt ved behov.
– Vi mottar litt ulike typer produkter. For eksempel går det mye meierivarer fra Trøndelag til resten av nettverket.
– Samarbeidet med matbransjen er helt avgjørende. Mange jobber godt med å redusere eget matsvinn og donerer betydelig mengder til oss, understreker Rålm. Likevel mener han at det fortsatt er mye å gå på.