Ni av ti kosttilskudd ulovlig merket

Mattilsynet undersøkte i en nasjonal kampanje, var ulovlig merket med påstander som gir inntrykk av at de kan forebygge, behandle eller helbrede sykdom hos mennesker, eller det ble antydet slike egenskaper.

Mattilsynet har gjennom tilsynsprosjektet «Ulovlige påstander om norske kosttilskudd 2020» undersøkt 50 kosttilskudd som selges på det norske markedet. Resultatet viser omfattende bruk av ulovlige helsepåstander og medisinske påstander i merkingen av norske kosttilskudd, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

Alle brøt regelverket

– Vi har funnet mange og alvorlige brudd på regelverket for merking. Ingen av de undersøkte produktene oppfyller kravene i regelverket. Det er bekymringsfullt og uakseptabelt at virksomhetene ikke følger regelverket, som er der for å beskytte forbrukerne, sier seksjonssjef Are Tømmerberg Sletta i Mattilsynet.

Foto

 

Seksjonssjef Are Tømmerberg Sletta i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet

Seksjonssjef Are Tømmerberg Sletta i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet

Alle påstander som brukes i markedsføringen av kosttilskudd skal være korrekte. De skal kunne dokumenteres, og skal ikke villede. Dette gjelder både tekst, bilder, symboler og informasjon som kommer frem på internett eller i andre kanaler hvor kosttilskuddet markedsføres/selges.

Kosttilskudd er ikke medisin og skal ikke markedsføres med påstander om å lindre, helbrede eller forebygge sykdom. Det er heller ikke lov å komme med påstander som viser til anbefalinger fra bestemte leger, helsepersonell og lignende.

Hele 90 prosent av produktene som inngikk i prosjektet var markedsført med medisinske påstander. Feil bruk av helsepåstander varierte fra 34 til 96 prosent. Det er lovlig å bruke godkjente helsepåstander i merking og markedsføring så lenge det gjøres i tråd med påstandsregelverket. Det er ikke lov å markedsføre kosttilskudd med medisinske påstander.

Kynisk og villedende 

Mattilsynet har kontrollert bruken av medisinske påstander og ulovlig bruk av helsepåstander på produktemballasje, i markedsføring på nettsider, i aviser, ukeblader, reklamemagasiner, TV og sosiale medier.

– Markedsføring over internett, TV og sosiale medier med mer fortsetter å øke og er stadig mer aggressiv og kynisk. De ansvarlige for markedsføringen utnytter gjerne personer som er i en sårbar situasjon eller helsetilstand, sier Sletta.

Mattilsynet har kun foretatt tilsyn med en liten del av kosttilskuddsmarkedet. Det er likevel ingen tvil om at omfanget av villedende og ulovlig markedsføring av kosttilskudd er stort.

– Det er dessverre mange useriøse aktører på markedet. Bruk av ulovlige påstander kan gi virksomhetene store konkurransefortrinn på et ulovlig grunnlag. Dette slår svært urettferdig ut overfor aktører som følger regelverket, sier Sletta.

Bransjen må ta grep

Bransjen har ansvaret for at produktene de omsetter er helsemessig trygge og at de merkes og markedsføres i samsvar med regelverket. Hensikten med regelverket er å beskytte forbrukere mot villedende påstander, og sikre at påstander som brukes om næringsmidler inkludert kosttilskudd kan bli forstått. Påstandsregelverket skal samtidig hindre at markedsføringen utnytter egenskaper hos sårbare grupper.

– Kompetansenivået i bransjen er svært varierende, og inntrykket er at relativt mange opererer på dette markedet uten tilstrekkelig kompetanse. Det er bekymringsfullt og uakseptabelt at virksomhetene ikke følger regelverket, sier Sletta.