Partier krever rask behandling av strømforslagene

– I utgangspunktet mener vi at vi skal ta oss noe tid til å behandle disse forslagene i ro og mak og kjøre en ordentlig komitébehandling, sier Sps energipolitiske talsperson Ole André Myhrvold til NTB.

Det første planlagte møtet i energikomiteen er først 4. oktober, opplyser komitéleder Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NTB.

– Vi har enda ikke tatt stilling til alle forslagene som kom i går, sier hun.

MDG ber på sin side komiteen lage en tidsplan som legger opp til å ferdigbehandle forslagene i løpet av neste uke.

– Haster

– Normalt tar en stortingsbehandling mange uker. Vi mener det haster å få vedtatt bedre politikk, blant annet for solenergi og energisparing og for bedre støtte til lavtlønte som sliter med strømregningene. Mange partier har lagt fram gode forslag som vi tror det kan bli flertall for, sier MDGs Une Bastholm.

Også Rødt og Frp krever hastebehandling i komiteen.

– Det er alvor, og det haster. Nå forventer vi at Stortinget så raskt som mulig behandler forslagene så vi kan få dem tilbake i salen, helst innen 1. oktober, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Kjepphester

Frp-leder Sylvi Listhaug sier hun tror folk forventer at Stortinget nå trår til.

– Det skal i hvert fall ikke stå på oss. Vi skal bidra alt vi kan for å få til løsninger, men jeg håper at noen andre også kan legge noen kjepphester til side sånn at vi kan diskutere blant annet makspris på strøm, som vi mener er det mest fornuftige, sier hun.

Myhrvold mener derimot det ikke haster så mye lenger.

– Regjeringen har nå foreslått en bedriftsstøtte, og husholdningene har fått en sikringsgrad på 90 prosent. Landbruket og gartnerinæringen fikk en oppjustering på fredag, så det umiddelbare er på en måte tatt hånd om. Da er spørsmålet: Hvor mye haster det med resten? Det får vi sette oss ned og se på, sier han.

94 forslag

På krisemøtet i Stortinget mandag la partiene fram i alt 94 forslag til ulike tiltak for å håndtere energikrisen og de høye strømprisene.

Forslagene spenner fra satsing på solenergi og småkraftverk og makspris på strøm, til endring av strømstøtteordningen for husholdningene og større politisk kontroll over kraftressursene.

De to siste forslagene er det SV som har kommet med. SV har allerede en avtale med regjeringspartiene om å forhandle om strømstøtten i høst. Disse forhandlingene kan gå parallelt med arbeidet i energikomiteen, ifølge SV-nestleder Kirsti Bergstø.

– Vi er klare til å forhandle, sier hun til NTB.

Vil vente

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) vil derimot vente til regjeringen har fremmet sine forslag om strømstøtte for Stortinget.

– Vi tar sikte på å gjøre dette innen 30. september. Så det vil være et naturlig startpunkt, sier han.

Som kjent ønsker SV en totrinns strømstøtte, med mer i basisstøtte og mindre til det de kaller luksusforbruk.

Men Aasland er ikke særlig begeistret for ideen.

– Den ordningen vi har etablert, treffer i utgangspunktet bredt. Å sette flere grenser vil ikke i utgangspunktet gjøre ordningen mer rettferdig, sier han.

Uenighet

Også Høyre er innstilt på rask behandling av forslagene. Men ifølge energipolitisk talsperson Nikolai Astrup er det stor uenighet mellom partiene om hva som er den beste veien videre.

– Det er uheldig fordi vi mer enn noen gang trenger å stå samlet om løsninger som kan skape forutsigbarhet, ikke minst for bedriftene, men også for husholdningene.

– Men det er nok noen ting det er lettere å bli enige om enn andre, sier han og nevner tiltak på solenergi og energieffektivisering.

Men forslagene om å innføre makspris, slik Rødt, Frp og KrF ønsker, vil ikke få Høyres støtte, slår Astrup fast.

(©NTB)