Vil la elevene dyrke sin egen mat
Onsdag kveld ble prosjektet hedret med merket Nykommer fra Design og arkitektur Norge (Doga).
– Doga-merket nykommer er en av de viktigste utmerkelsene for unge og ambisiøse formgivere og arkitekter. Årets vinnerprosjekter viser hvordan en ny generasjon utøvere kan tenke nytt om kjente problemstillinger og skape verdier hele samfunnet tjener på, sier administrerende direktør Tor Inge Hjemdal i Doga i en pressemelding.
Den årlige utmerkelsen løfter frem de beste prosjektene fra unge designere og arkitekter. Utmerkelsen kan gå til både studenter og nyetablerte utøvere.
Doga er en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. Dogas rolle er å fremme design og arkitektur som verktøy for bærekraftig omstilling og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.
Dårlig matpause gir dårlig læring
Svette osteskiver. Usunn kantinemat. Korte og stressende spisepauser. Ikke akkurat en suksessoppskrift for opplagte og lærevillige elever – eller for gode mat- og forbrukervaner senere i livet.
Dette ble utgangspunktet for en semesteroppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo høsten 2020, levert av Åse Lilly Salamonsen (24), Kamilla Bedin (27), Johanna Brämersson (28), Tina Mee Johnsen (24) og Kristin Marie Brudeseth (26).
– Flere av oss hadde dårlige minner om skolemat og hvordan en elendig matpakke kunne påvirke resten av dagen negativt. Vi hentet også inspirasjon fra Johannas erfaringer fra svensk skole. Der vokser elever opp med helt andre matvaner og holdninger enn norske elever gjør, sier Kamilla Bedin.
Metodisk arbeid
Studentene gikk metodisk til verks. De intervjuet barn, lærere, foreldre, besteforeldre, kokker og matforskere. Konklusjonen ble at vi kan tjene mye på å endre hvordan vi tenker og handler omkring skolemåltidet.
– Vi fikk noen skikkelige aha-opplevelser underveis i prosjektet, ikke minst når det gjelder rammen rundt skolematen. En matpause handler om mer enn bare å bli mett. Tidspress og usunne matvalg kan bidra til dårlige vaner senere i livet, sier Tia Mee Johnsen.
Oppgaven Time to Eat er delt inn i tre hovedelementer:
-
Det ene består av drivhus med gartner, et kjøkken der elevene kan lage mat og et eget spiserom.
-
Det andre består av tverrfaglig opplæring, der elevene selv får dyrket og bearbeidet råvarene.
-
Til sist foreslår studentene en interaktiv plattform som gir større bevissthet hos foreldre og andre.
LES MER: Her kan du leser mer om Time to Eat
I fjor fikk oppgaven førsteplass i den internasjonale konkurransen iF Design Talent Award. Studentene håper Time to Eat kan inspirere skoler og utdanningssystemet i Norge.
– Prosjektet er ment som en visjon frem mot 2030. Vi håper det kan utløse en samtale mellom skoleledere, politikere, helsefaglige eksperter og andre fagpersoner innenfor skole, mat og bærekraft, sier Åse Lilly Salamonsen.
Ambisiøs fremtidsvisjon
Juryen for Doga-merket Nykommer kaller Time to Eat en helhetlig, ambisiøs og bærekraftig fremtidsvisjon:
«Fremtidsvisjonen for 2030 skisserer hvordan skole, foreldre, lokalsamfunn og private aktører sammen kan utvikle nye løsninger. Det er et stort pluss at elementene kan tas i bruk enkeltvis og gradvis. Juryen er imponert over hvordan studentgruppen har levert vakre skisser og designet gode brukeropplevelser for å knytte sammen fysiske fasiliteter og undervisningsopplegg».
Time to Eat er et av tre prosjekter som i år mottok Doga-merket Nykommer.