Arne Brimi drømmer om gastrokiosker

­65-åringen Brimi var et av trekkplastrene da  Salgslaget AS samlet lokalmatprodusenter og nærmere 40 deltakere til Lokalmatdagen 2023 i Røverstaden i Oslo.

Historier om mat med identitet

Arne Brimi kjenner måltids- og matturisme godt gjennom sitt egeneide matrike Vianvang, siden slutten av 1990-tallet vokst til 15 årsverk – og en del av konseptet Brimiland. Han har også en nøkkelrolle i opplæringskontoret Brimikjøkkenet, som han ubeskjedent mener er Norges beste.

Brimis tema denne dagen er «Lokale produsenters plass og ansvar for fremtidens mat og matkultur».

Han er ikke opptatt av å kritisere dagligvarekjeder eller restauranter fordi de ikke bruker nok norsk lokalmat.

– Vi må selv bli flinkere, det hjelper ikke å kjefte på de andre, sier Brimi.

I Lom har han vært med å dra i gang gastronomisk festhelg, der næringen i hele Lom har samarbeidet. Det mener han andre også kan få til.

– Vi må lage historier om mat med identitet og få dem på plass. Hele verden leter etter identitet. Vi må vise hva vi har, som ikke andre har.

Reisemålet Cirkle K

Kokkenestoren er også opptatt av hva som skjer langs veien – E6 og riksvei 15 – fra Oslo til Lom.

– Her er det 20 store fastfood-maskiner, vel tilrettelagt for av Statens vegvesen. Cirkle K på Otta er det største reisemålet, de omsetter for 700.000 kroner i døgnet i juli måned. Nå har McDonald’s åpnet ved siden av – og ordføreren jubler i avisa!

Brimi drømmer om bedre reisemål, i tråd med det han opplever som lokalmatprodusentenes samfunnsoppdrag: Å bedre livskvaliteten.

– 20 gastrokiosker med 300 varer hver som selges over disk. Dit må vi!

Etterlyser innflytelse

Mens for eksempel hurtigmatkjedene betaler 15 prosent merverdiavgift (moms), har håndverksmaten 25 prosent. Hvorfor det er slik, sliter lokalmatprodusentene både med å forstå og få klare svar på.

Tollreglene irriterer også Brimi. Han forteller at «chrispy duck with pancakes», produsert i Thailand, renner ut fra frysediskene hos Coop Mega på Vågå og Gålå Handel.  

– Melinnholdet i pannekakene sørger for at produktet unngår toll. Vi må sette oss i en rolle der vi har innflytelse, sier Brimi.

Stjernekokkene betyr mye

Arne Sørvig, selv utdannet kokk, leder stiftelsen Norsk Gastronomi, tidligere Bocuse d’Or Norge, et slags Olympiatoppen for norske kokker. Hans tema under lokalmatdagen var «Lokalmatens plass i norsk gastronomi», i samtale med daglig leder Frode Kristensen fra arrangøren Salgslaget.

Arne Sørvig i Stiftelsen Norsk Gastronomi mener måltidsturisme er en lavthengende frukt lokalmatprodusentene må ta enda bedre tak i.

Foto

Arne Kongsnes

Sørvik peker på at de norske lagene som kjemper om å nå Bocuse d’Or, kokke-VM om du, totalt involverer rundt 120 ledende norske kokker hvert andre år. De trener i et halvt år for å gå til topps i Årets kokk, og dermed bli Norges representant i den prestisjetunge kokkekonkurransen.

I år er blant annet kveite fra Ryfylke og kjøtt fra Norsk rødt fe sentrale råvarer.

– Når du trener så lenge, så lærer kokkene seg dette. Det som havner på menyen her, blir synlig for matinteresserte. Vi er med å skape en etterspørsel, sier Sørvig.

100 millioner sidevisninger fra norske lesere siden 2015 sier sitt om interessen.

Sjefen for Norsk Gastronomi mener måltidsturisme er en lavthengende frukt som må utnyttes bedre.

Må tenke kroner og øre

Sørvig understreker også at kokker og restauranter skal få økonomien til å gå rundt. Lokalmat med identitet koster gjerne mer enn de enklere alternativene, som for eksempel ferdigvarer fra utlandet.

– Mange tar det for gitt at gastromien i Norge kan bære kostnadene med de lokale spesialitetene, sier  Sørvig, som understreket at dette for mange kokker og restauratører ikke er virkeligheten.

LES MER | Arne Sørvig: Norge – fra matversting til måltidsdestinasjon