Bedre tall for grensehandelen skal gi mer kunnskap

­Grensehandelstallene for 2022 vil etter Statistisk sentralbyrås (SSB) planer bli den siste datainnsamlingen som kun omfatter antall dagsturer og totalbeløp for handlekurven.

Sterkt ønsket forbedring

NHO Mat og Drikke er blant organisasjonene som har ivret for mer detaljerte tall om grensehandelen, og Stortinget ga SSB oppdraget i juni 2021.

Ifølge rådgiver Guro Henriksen samler SSB inn data for disse varekategoriene:

• Mat- og dagligvarer, alle typer matvarer i tillegg til husholdningsartikler som toalettpapir, vaskepulver osv.

• Mineralvann og brus, også alkoholfritt øl

• Sjokolade og godteri

• Sigaretter og tobakk, inkludert rullepapir og sigarer

• Snus

• Øl, kun alkoholholdig

• Vin og brennevin, kun alkoholholdig vin

• Kosmetikk, hygiene- og apotekvarer

• Klær og sko, også til trening

• Drivstoff

Annet (alt annet som ikke passer i kategoriene over)

Kategoriene over er varer, i tillegg kommer to kategorier for tjenester:

• Kafé- og restaurantbesøk
• Andre tjenester

Hvilket nivå SSB kan publisere på, vil avhenge av analyse av tallene for 1. kvartal 2023 etter at all datainnsamling er fullført.

Mindre detaljert enn ønsket

– Vi har ikke sagt det helt sikkert ennå, men det ser lyst ut. For sikkerhets skyld skal vi kjøre to parallelle løp i 1. kvartal i år. Går det etter planen, vil vi publisere det nye barometeret for 1.  kvartal 2023 30. mai, sier Guro Henriksen i SSB.

Etter pilottester i september 2019 og 1. kvartal 2022, er det klart at tre tiltenkte kategorier ikke blir med i barometeret. Det er disse:

• Elektronikk

• Bolig- og interiørvarer, inkludert møbler

• Bildeler og bilrekvisita, inkludert bildeler ved service

En hovedgrunn til at enkelte varekategorier ble fjernet er at de ble svært lite brukt av respondentene i pilotundersøkelsen.

NHO Mat og Drikke ønsket seg detaljerte kategorier innenfor mat og drikke. To eksempler:

• Meieriprodukter: må brytes ned på melk, ost, yoghurt osv.
• Kjøtt: Her må det skilles mellom, storfe, svin, fjærkre, kjøttdeig mv. 

– Slik blir det ikke, det viser seg å bli for komplisert for respondentene å rapportere så detaljerte tall til oss, forklarer Guro Henriksen i SSB.

SSBs definisjon av grensehandel blir derimot den samme som Eurostat og øvrige nordiske land.

Fortsatt er det kun dagsturer som skal telle med, ikke overnattingsturer. En svensk rapport fra HUI Research beregnet grensehandelen med Sverige til hele 28 milliarder kroner i 2019, overnattingsturer inkludert. SSBs tall viste 16 milliarder og hovedforklaringen er at svenskene inkluderte overnattingsturer.

Bedre tall, mer innsikt

Uansett er det liten tvil om at den nye datainnsamlingen vil gi lang mer presise tall og dermed mer innsikt for alle som ønsker å ha best mulig kunnskap om grensehandelen. Bedre muligheter for å se konsekvensene av avgiftsendringer og prisøkninger i Norge på grensehandelen er en av gevinstene.

– Eksempelvis  kan for eksempel å se nærmere på hva endringen i kvotene har å si for grensehandelen eller se om det er sesongvariasjoner for grensehandelen, sier Guro Henriksen.

Tallene hentes altså inn hver måned, men – iallfall i første omgang – blir de kun offentliggjort kvartalsvis. For å kunne gi sikre nok tall uten altfor stor usikkerhet, vil tallene for måneder bli slått sammen til kvartal.

Samler inn data på nye måter

Datainnsamlingen er betydelig endret fra nyttår. Tidligere ble grensehandelstallene innhentet via telefonintervjuer kvartalsvis, med store krav – og tilhørende usikkerhet – til hukommelsen.  Respondentene fikk spørsmål om handlingen deres i januar, og deretter foretok SSB teoretiske beregninger for hele kvartalet.

I undersøkelsen får et representativt utvalg på 2.000 nye personer (16-79 år) hver måned muligheten til å svare via et nettbasert spørreskjema.

Sverige dominerer

Grensehandel får oss til å tenke Sverige, og det er det gode grunner, viser tallene fra for 2022:

87,3 prosent av nordmenns grensehandel foregikk i Sverige . Andre land står for kun 2,7 prosent.

Pilotundersøkelsen fra 1. kvartal 2022 viser disse hovedfunnene på kategorier:

• Omtrent 40 prosent ble brukt på mat- og dagligvarer

• Nesten 40 prosent ble brukt på varer som ofte blir omtalt som «høyt avgiftsbelagte» i Norge; brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk, og godteri og sjokolade.