Bondelaget og Småbrukarlaget ble ikke enige om felles krav

Norsk Bonde- og Småbrukarlag havner nå på sidelinjen når jordbruksforhandlingene med staten settes i gang i begynnelsen av mai. Regjeringen går isteden videre i forhandlingene med Norges Bondelag, som nå er bedt om å levere jordbrukets krav.

– Vi har krevd etter behov og ikke etter det vi tror regjeringa godtar, sier leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en uttalelse.

Dette er første gang i jordbruksforhandlingenes historie siden Hovedavtalen ble inngått i 1950 at de to partene ikke klarer å enes om et felles krav. Ifølge Solberg er det også første gang at det har vært mekling mellom partene.

– Jeg er skuffet og lei meg over at vi ikke kan stå samlet om et felles krav. Når situasjonen er oppstått, så skal Bondelaget ta ansvar og gjøre vårt for en best mulig løsning, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder.

– Ekstraordinær og alvorlig

Til slutt var avstanden for stor i synet på hvor mye bøndene skal kreve og hvordan dette skal beregnes. Dermed valgte de to organisasjonene å avbryte samtalene med hverandre.

Et samlet krav til staten skal fortsatt leveres førstkommende onsdag. Staten leverer sitt tilbud 5. mai, og forhandlingene skal da starte. Forhandlingsfrist er 16. mai.

– Situasjonen er ekstraordinær og alvorlig. Det har vært en krevende prosess der vi har fulgt opp Hovedavtalens bestemmelser for å finne grunnlag for felles opptreden fra jordbrukets side, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland i en pressemelding.

– Uheldig og krevende

Det er staten som har ansvaret for at et forslag til jordbruksoppgjør kan legges fram for Stortinget innen de gjeldende fristene for behandling av saker på Stortinget. En ny jordbruksavtale må være på plass 1. juli.

– Det er uheldig og krevende at jordbrukets organisasjoner ikke har blitt enige om et felles krav i år, men nå er det helt nødvendig at vi kommer videre med forhandlinger. Regjeringen har pekt på Norges Bondelag som er den organisasjonen som har anerkjent forutsetningene for årets jordbruksoppgjør, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Hun understreker at jordbruksforhandlingene er det viktigste verktøyet for å oppnå jordbrukspolitiske mål i samarbeid med det organiserte jordbruket.

– Vi har derfor lagt stor vekt på å finne en vei videre som ikke undergraver forhandlingssystemet og som gir en viktig forankring i næringa, sier Borch.

– Forlot aldri forhandlingsbordet

Tor Jacob Solberg understreker at Norsk Bonde- og Småbrukarlag aldri forlot forhandlingsbordet, og at de ønsket å legge fram deres krav.

– Vi har gått inn i årets jordbruksforhandlinger med næringas behov som utgangspunkt. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ville i år gi den norske bonden mulighet til å oppnå inntekt på nivå med minstelønn, sier Solberg.

Han er klar på at han mener at årets oppgjør må være ekstraordinært om det skal gi nødvendig optimisme i jordbruket. Solberg advarer om at stadig flere bønder ikke er i stand til å betjene løpende kostnader.

– Tålmodigheten til norske bønder er tynnslitt. Kravet vårt har gjenspeilet dette, sier Solberg.

Han ber regjeringen ta ansvar og viser til Hurdalsplattformen. Der ble det lovet en opptrappingsplan for inntekt, bedre velferdsordninger og tollvern.

– 1,5 år ut i regjeringsperioden har ingen av disse tingene kommet på plass, sier Solberg.

Inntektsvekst

Fylkesleder Ola Lie Berthling i Småbrukarlaget i Nord-Trøndelag har tidligere sagt til Klassekampen at bøndene må få en inntektsøkning på 200.000 kroner per årsverk. Han mener melkebøndene skal prioriteres, da melkebøndene ifølge Bondelaget det siste året har hatt større utgifter enn inntekter.

Bøndene ligger an til å få 12.700 kroner mer å rutte med i år, tilsvarende 2,7 prosent, etter å ha hatt en solid inntektsvekst i fjor. Det viser tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, som danner grunnlaget for forhandlingene i jordbruksoppgjøret.

Til gjengjeld viser fasiten for fjoråret at bondens samlede inntekt – vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekten av jordbruksfradraget – steg med 14,4 prosent, tilsvarende 58.900 kroner.