Den siste pelsdyrbonden legger ned

­Forbudet mot pelsdyrhold ble lansert i januar 2018, som del av Jeløya-plattformen til regjeringen Solberg. Kun ett år tidligere hadde Stortinget vedtatt langsiktige rammevilkår for næringen, etter en mangeårig og omfattende demokratisk prosess, skriver Norges Pelsdyralslag i en pressemelding. 

– Avviklingen av pelsdyrnæringen kommer til å stå igjen som en skandale. Prosessen og spillet i de fem påfølgende årene har vært enda verre, mener Bertran Trane Skadsem, styreleder i Norges Pelsdyralslag. 

Pelsdyrnæringen har i mer enn 100 år bidratt med arbeidsplasser, skatteinntekter og distriktsutvikling. Senest på 80- og 90-tallet ble bønder sterkt oppfordret til å starte med pelsdyr for å skape nye arbeidsplasser i landbruket. 

– Det er med stor sorg vi nå ser at de to siste pelsdyrbøndene avvikler driften. Noen mink  sendes i dag til Danmark, der noen pelsdyrbønder igjen skal stable drift på beina etter at den ble midlertidig avviklet under koronapandemien, forteller Bertran Trane Skadsem. 

Kampen om erstatning

Da forbudet ble lansert i 2018, ble pelsdyrbøndene lovet et raskt erstatningsoppgjør. Bøndene ble også oppfordret til å avvikle raskt for å komme over i ny næring, skriver Norges Pelsdyralslag.

– Gjennom fem år har vi kjempet en utrettelig kamp for en rettferdig erstatning. Det har kostet bøndene dyrt, både menneskelig og økonomisk. Livsverk er rasert. Staute bønder er blitt trygdemottakere, sykmeldt og deprimert. Enkeltmennesker blir fryktelig små i møte med staten, sier Trane Skadsem. 

– Fortvilet situasjon

Selv om bøndene er lovet en erstatning, basert på enten bruksverdi eller takst, er det kun et fåtall anlegg som har fått besøk av statens takstmenn. I november stanset staten all taksering på grunn av uenighet med selskapet som staten selv hadde engasjert til å utføre takstene, skriver organisasjonen videre. 

– På fem år har staten kun rukket å ferdigstille fem tilbud. Flere av de som fulgte statens oppfordring om å avvikle raskt har stått uten inntekt i årevis, og enkelte betaler tusenvis av kroner hver dag i renteutgifter på anlegg som står tomme. Statens trenering påfører bøndene enorme tap, samtidig som staten sparer penger for hver dag som går. Det er en svært fortvilet situasjon, sier Trane Skadsem.