Potet på den politiske dagsordenen
Opplysningskontoret for frukt og grønt kaller knollen for et kinderegg.
Borch påpekte også at folk er mer bevisst på matberedskap og det beste vi kan gjøre er å ha løpende produksjon året rundt. Potet kan spille en nøkkelfunksjon i et beredskapsperspektiv med sin gode lagringskapasitet.
– Poteten må også sees i et bærekraftperspektiv der den kan brukes enten til mat, drikke eller avfall som går til oppvarming sa landbruks- og matministeren når hun åpnet konferansen Potet 2023 arrangert av Norsk landbruksrådgivning.
Potet når matbudsjettet kuttes
Ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt vil trekke frem poteten som løsningen på flere utfordringer vi nå opplever i samfunnet og ser til en rapport fra SIFO som viser at nesten 7 av 10 husholdninger har måtte gjøre tiltak for å få endene til å møtes og mange har sett seg nødt til å kutte ned på matbudsjettet.
– Når matbudsjettet kuttes er det viktig med gode næringsrike valg så det ikke går på helsen løs. Poteten er både mer næringsrik enn pasta og ris, metter bedre og er et mer miljøvennlig valg. Jeg er redd mange tenker pris over kvalitet og at det fort kan bli mye nudler og pasta med ketchup, sier ernæringsrådgiveren i en pressemelding fra opplysningskontoret.
Ernæringsrådgiveren viser til flere studier som sammenligner måltider med pasta, ris og potet med samme kalorimengde, og viser at man blir mer mett av måltider med potet.
Potetforbruket nesten halvert
Poteten er en av de minst klimabelastende matproduktene, og sammenlignet med ris og pasta krever poteten mindre jord, næring og vann. Det er gode forhold for å dyrke poteter i hele landet og poteten har svært gode lagringsegenskaper. Det gjør at vi har muligheter til å velge norsk potet i handlekurven året rundt. I dag er 80 prosent av potetene vi spiser norskprodusert, og vi har et potensiale til å kunne bli selvforsynt.
Likevel ser opplysning med bekymring på at konsumet av fersk matpotet stuper. De siste 25 årene har forbruket av ferske matpoteter nesten blitt halvert. I 1996 spiste vi 28,5 kg potet i året per innbygger, 25 år senere spiser hver av oss kun 18 kg.
– Vi ser et generasjonsskifte, der de yngste spiser minst og de eldste spiser mest. Og når de yngste spiser potet spiser de den ofte i form av bearbeidede potetprodukter som pommes fries, chips og potetmos. Den yngre generasjonen trenger nok litt hjelp til å se hvordan de kan bruke fersk matpotet i retter som de liker og som er budsjettvennlige, sier Bogstrand Sagen.