Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterte tirsdag morgen regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruk (lakseskatten). Foto: Gorm Kallestad | NTB
Regjeringen senker lakseskatten fra 40 til 35 prosent
– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse tirsdag morgen.
Han bekrefter at regjeringen vil ha en skattesats på 35 prosent, noe som er litt lavere enn først antydet. Inntekter vil basere seg på markedsverdi på medkanten, som selskapene selv setter for 2023. Fra neste år vil regjeringen opprette et uavhengig prisråd.
Mer til kommunene
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekrefter at halvparten av inntektene skal gå til kommunesektoren.
– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine. Minst halvparten av inntektene som kommer inn, skal tilbake til kommunesektoren, sier Vedum.
Lakseskatten har tidligere fått sterk kritikk fra fiskerinæringen, blant annet fordi den legger opp til et bunnfradrag som skal skjerme de mindre oppdrettsselskapene. Opprinnelig antydet regjeringen at skatten ville ligge på 40 prosent.
Ønsker bredt forlik
Forslaget skal gjennom en stortingsbehandling. Høyre vedtok på sitt landsmøte i helgen å si nei til regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk.
– Vi ønsker en ordning som kan stå seg over tid og gi forutsigbarhet. Så vi inviterer Stortinget til bredt forlik om det vi nå har lagt fram, svarte Støre på spørsmål om regjeringen ønsker å bli enige med SV, som ønsker en høyere skatt, eller om de ønsker et bredt forlik på Stortinget om skatten.
– Jeg legger til grunn at dette er et forslag som faller inn i en god norsk tradisjon som alle partier har vært med å støtte opp under på litt ulik måte. Men jeg har respekt for at dette skal til Stortinget og forhandles der, sa statsministeren.
Skuffelse i Høyre
Høyre er skuffet over regjeringens forslag til lakseskatten. De mener forslaget ikke gir grunnlag for bredt forlik på Stortinget, slik regjeringen ønsker.
– Dette er ikke godt nok, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten, som mener regjeringen ikke har lyttet godt nok til de innspillene som har kommet.
Fakta om forslaget
- Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen.
- Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
- For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023 gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.
- Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år og er en endring fra høringsforslaget.
- For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.
- Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.
- Et bunnfradrag på 70 millioner kroner vil sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.
Kilde: Regjeringen