Rørosmeieriet reagerer på avgiftshopp

Nå sier meieribestyrer Trond V. Lund (bildet) til Nationen at de vil klage på vedtaket om støttekutt, som de mener vil gi dyrere øko-melk. 

Rørosmeieriet minster syv millioner kroner i distribusjonstilskudd. Samtidig må de betale mer til prisutjevningsordningen som ifølge et pressenotat «går til «å subsidiere industrikonkurrentenes osteproduksjon».

– Dette er motsatt Robin Hood. Her tas det fra de små kvalitetsproduktene og gis til de store industriproduktene. Rørosmeieriet straffes for å være å være en av de få meieriene som er distriktsbasert, for at vi er små, driver økologisk og for at de store industriaktørene bruker rammevilkår som våpen i kampen om kundene, sier Trond V. Lund i notatet. Ifølge meieribestyreren er Rørosmeieriet «avgiftsbelagt til oppover de snøkledte taka på Røros». 

Rørosmeieriet betaler opptil 1 krone mer til øko-bonden per liter økomelk de bruker, og må i tillegg betale et øko-tillegg på 9 millioner de øko-bøndene som ikke får solgt melken sin til øko-foredling. 

– Så betaler vi over 5 millioner i ekstra frakt og nå altså nesten 30 milllioner netto inn til Prisutjevningsordninga. Av en omsetning på ca. 250 millioner tappes vi for 43 millioner bare inn til disse ordningene. En trenger ikke å være økonom for å se at avgiftssystemet ikke er tilrettelagt for distriktsbasert foredling av norsk økologisk melk, tordner Lund. 

Konsekvensen er at importen av økologiske meieriprodukter har eksplodert de siste årene, hevder han.

Prisutjevningsordningen er en del av den intrikate reguleringen av norsk landbruk. 

– Formålet er jordbruk i hele landet, men pengene vi betaler inn går til å støtte vanlige industriprodukter på Østlandet. Vi trenger en ny politikk, en politikk som legger til rette for at foredlinga av primærproduksjon kan ligge til distriktet, sier Lund.