9 av 13 områder får øke produksjonen

Nå er det klart hvilke farger de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret får. Beslutningen kan gi en vekst på om lag 23.000 tonn.

Vi sørger nå for fortsatt vekst i næringen, samtidig som vi tar villaksen på alvor

Foto

Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse, eller om de får sin produksjonskapasitet redusert. Illustrasjon: regjeringen.no

 

– Havbruksnæringen er en viktig næring for Norge. Den gir høy verdiskaping og arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Vi sørger nå for fortsatt vekst i næringen, samtidig som vi tar villaksen på alvor, sier fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen i en pressemelding.

Oppdretterne i ni av landets tretten produksjonsområder får grønt lys. Det betyr at de vil få mulighet til å øke produksjonen. To områder får gult lys: Karmøy til Sotra og Andøya til Senja. To områder får rødt lys: Nordhordland til Stad og Stadt til Hustadvika.

 – For første gang får det røde lyset konsekvenser. Dette gjør vi av hensyn til miljøet, sier Sivertsen.

Foto

Fiskeri - og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen. Foto: regjeringen.no

 

Rødt i to områder

Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse, eller om de får sin produksjonskapasitet redusert. Produksjonskapasitet er den øvre grensen for hvor mye fisk en oppdretter kan ha i sjøen til enhver tid.

Her er oversikten

Ni produksjonsområder får grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten med inntil 6 prosent, 33.000 tonn.

• Svenskegrensen til Jæren (1), Ryfylke (2), Nordmøre og Sør-Trøndelag (6), Nord-Trøndelag med Bindal (7), Helgeland til Bodø (8), Vestfjorden og Vesterålen (9), Kvaløya til Loppa (11), Vest-Finnmark (12), Øst-Finnmark (13).

• To produksjonsområder får gult lys: Karmøy til Sotra (3) og Andøya til Senja (10). I disse områdene skjer det ingen endringer i produksjonskapasiteten. Departementet er særlig bekymret for den negative utviklingen så langt nord som Andøya-Senja.

• To produksjonsområder får rødt lys og må redusere produksjonskapasiteten med 6 prosent: Nordhordland til Stadt (4) og Stadt til Hustadvika (5). Reduksjonen i røde områder er anslagsvis 9 000 tonn produksjonskapasitet.

Tar hensyn til villaksen

– Vi har et stort ansvar for å ta vare på villaksen i Norge, og hensynet til villaksen er en viktig del av trafikklyssystemet. To områder på Vestlandet får nå rødt lys fordi påvirkningen fra lakselus på villaks er uakseptabel. Vi vil nå for første gang redusere produksjonskapasiteten i disse områdene for at villaksen skal få bedre forhold, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Faglige råd

Nærings- og fiskeridepartementet baserer fargeleggingen på naturfaglige råd. I områder der påvirkningen av lakselus har vært ulik i 2018 og 2019 har departementet gjort en samlet vurdering hvor også samfunnsøkonomiske konsekvenser har spilt inn. Dette er i tråd med Havbruksmeldingen.

– Vi har lagt særlig vekt på utviklingen i områdene når vi har tatt avgjørelsen om hvilken farge områdene skulle få, sier Sivertsen.

Auksjon før sommeren

Havbruksnæringen kan vokse seks prosent i grønne produksjonsområder i 2020. Veksten blir tildelt i to omganger, først en del til fastpris, og deretter resten gjennom auksjon:

• Det vil totalt bli gitt tilbud om seks prosent økt produksjonskapasitet i grønne produksjonsområder.

• En prosent selges til fastpris. Dette er vekst på tillatelser oppdretterne allerede har. Prisen er 156.000 kroner per tonn.

• Oppdrettere som oppfyller kriterier for unntak vil få tilbud om inntil seks prosent vekst, basert på nærmere regler i produksjonsområdeforskriften. Dette er uavhengig av hvilken farge produksjonsområdet har. Prisen er 156.000 kroner per tonn.

• Resten, inkludert det som ikke blir solgt til fastpris i grønne områder, tildeles gjennom en auksjon av nye tillatelser. Forslag om hvordan auksjonen skal bli gjennomført vil om kort tid sendes på høring.

• Departementet tar sikte på å avholde auksjonen før sommeren 2020.

Misnøye i Sjømatbedriftene

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Eriksson mener ifølge organisasjonens nettside at den valgte innretningen på tildelingsrunden for vekst i 2020 bryter med den opprinnelige hensikten trafikklysordningen skulle inneha.

Eriksson viser til at da ordningen med trafikklysene ble innført var et av hovedpoengene at den skulle fungere som en insitamentordning. De som hadde lagt ned innsats, og gjennom det sørget for at produksjonsområdene ble bærekraftig, skulle belønnes med å få kjøpe vekst.

– Først vil alle som er i grønt område få tilbud om å kjøpe 1 prosent vekst, deretter legges 5 prosent av veksten ut på anbud. Dette er verre enn noen gang, og bryter etter vårt syn med den opprinnelige intensjonen i trafikklysordningen, sier Eriksson, som mener at trafikklysordningen som incitament ordning kastes på skraphaugen.

Departementet har satt prisen for å kjøpe vekst til 156.000 kroner per tonn. Dette tilsvarer om lag 156 millioner kroner per konsesjon.

– Vi synes prisen er for høy. Det blir vanskelig for familieeide og lokalt eide selskap å kunne bli med på veksten. Med et slikt regime frykter jeg at vi vil få et enda større skille mellom de store børsnoterte og lokalt eide selskapene, sier han.