Pål skal ­sikre ­akevittens ­framtid

Den tidligere møbelsnekkeren skiftet beite i desember i fjor. Nå er han den eneste lærlingen blant de rundt 360 ansatte på Arcus sitt gigantiske produksjonsanlegg og hovedkontor i Destilleriveien på Hagan i Nittedal utenfor Oslo.

Jeg gleder meg over å jobbe med tre

Første siden 2007

Bøkker? Kortversjonen er en håndverker som lager og reparerer fat og tønner av tre. Hos Arcus handler det først og fremst om å sikre at akevitten modner som den skal på de ikke mindre enn 9.000 eikefatene, som hver gir 1.000 flasker akevitt. Ser du på prisen i polhylla, skjønner du at det er snakk om enorme verdier.

8.000 fulle fat ligger på lager, mens rundt 1.000 til enhver tid er på sjøen for å krysse datolinja, derav linjeakevitt-navnet.

Pål Engen er den første lærlingen i bøkkerfaget siden 2007. I Norge finnes det fem med svennebrev, fire av dem hos Arcus: Arne-Jøran Øyen (58), Ole Johnny Olsen (53) og Arne Larsen (50 år), som ved siden av sitt bøkkervirke er tillitsvalgt for organiserte arbeidere i LO-tilknyttede Norsk Nærings- Nytelsesmiddelforbund (NNN). Sistemann er Håvar Solli Wenaasen (48). Han tok svennebrev i 2009, men jobber nå som prosessoperatør.

Svenskene har en eneste bøkker, danskene det samme. Du må lengre sørover i Europa for å finne fagmiljøer av betydning, først og fremst Spania og Frankrike.

Gleden ved tre

– Hvorfor bøkker?

– Jeg så stillingsannonsen og var litt mett av tømring og byggebransjen. Dette er et godt, gammelt håndverk. Jeg gleder meg over å jobbe med tre, svarer 39-åringen fra Lørenskog.

Læremesteren, nestoren og mentoren heter Arne-Jøran Øyen. Han er opprinnelig tømmermester, men har vært hos Arcus siden 1991 og er stadig like glad i og stolt av bøkkerfaget.

Øyen åpner et velbrukt eikefat, det oser akevitt. Mens den ferske lærlingen var mest opptatt av finishen som møbelsnekker, forklarer Øyen at her er det innsiden som teller: De kjemiske prosessene inni fatet, der tidligere lagret sherry skal sette smaken, hvor mye avhenger av akevittypen.

Bøkkerverkstedet er unikt, her henger det eldgamle verktøy, flere av dem datert til 1800-tallet.

Fagbøker finnes knapt, de få som finnes er tyske og fra 1920-tallet. Derfor har Øyen lagd et kompendium på norsk, slik at lærlingen også får litt skriftlig informasjon ved siden av den praktiske opplæringen.

Kortreist og langreist

Eikefatene håndplukkes i Jerez i Spania, dit skal lærlingen også få bli med for å lære mer.

– 95 prosent av fatene vi bruker er sherryfat som er 2-35 år gamle. Fatene fungerer som en stor tepose. Alderen på fatet avgjør hvor mye smak de gir fra seg, forklarer Øyen.

Bøkkerne fjerner defekter, bytter materialer og skifter staver, som de sier på fagspråket. Selv om trefatet skal være tett, skal det også puste.

Langt mer kortreist enn fatene er tettemidlet, som skal sørge for at de dyrekjøpte dråpene ikke lekker ut. Her brukes det dunkjevle, sivstrå som hugges med ljå på Hurumlandet hver høst – fra robåt.

– Sivene ekspanderer inntil treverket sveller, og presser sivet flatt igjen, så flatt som et sigarettpapir, sier Arne-Jøran Øyen.

Han forteller også at de gjorde et forsøk med norsk eik som fatmateriale.

– Tresmaken ble veldig tydelig, så det ble med forsøket.

I dag brukes hvit amerikansk eik og europeisk sommer- og vintereik.

Må fornye kompetansen

Foto

Prosessleder Janne Huserbråten (38).

Janne Huserbråten leder prosessavdelingen med 21 ansatte hos Arcus.

– Arne-Jøran er 58, snittalderen på avdelingen er 53 år. Vi må fornye kompetansen, forteller hun.

I 2008 var hun ufaglært prosessoperatør på Diplom-Is. Deretter ble det en bachelor i matteknologi i Trondheim fra høsten 2010, som ble forlenget med en mastergrad i teknologiledelse. I 2016 ble hun fast ansatt som produksjonsleder ved Tine Meieriet Verdal. Høsten 2017 gikk turen tilbake til Diplom-Is som produksjonsleder. Siden januar 2019 har hun altså styrt prosessavdelingen ved Arcus.

Vi må fornye ­kompetansen

Her har hun vært i hyppig kontakt med Tove Lange i Matindustriens Opplæringskontor.

– Vi gleder oss nå stort over å være godkjent lærebedrift for bøkkerfaget, og ser med spenning på å følge læreløpet til vår nyansatte bøkkerlærling. Med min egen utdanningsreise som motivasjon ønsker jeg å satse på faglig utvikling, både videreutdanning av egne fagoperatører i tillegg til fremtidige lærlinger. Kompetanseutvikling er en viktig berikelse for den totale verdiskapningen i bedriften, sier Huserbråten.

– Det er veldig bra at Arcus har kommet på banen med å ta inn lærlinger, sier Tove Lange i Matindustriens Opplæringskontor.

Faget vil bestå

Matindustrien er i spissen teknologisk. Arne-Jøran Øyen nøler ikke med svaret når vi spør om eikefatene vil bli erstattet av mer moderne teknologi, for eksempel stålfat.

– Nei! Ikke hvis det norske folk fortsatt skal drikke akevitt med den smaken de kjenner.

Og den smaken er det altså bøkkerlærling Pål Engen skal videreføre og sikre for framtida.

Denne artikkelen er også publisert i papirutgaven av Matindustrien #1/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.