Ni trender som vil påvirke fremtidens matproduksjon

Øyvind Fylling-Jensen er administrerende direktør i matforskningsinstituttet Nofima AS.

SYNSPUNKT. Vi lever i en tid med store endringer. Det er usikkert hvordan koronakrisen vil påvirke samfunnet i årene som kommer, men allerede nå ser vi at konsekvensene er mange og omfattende. Det er endringer i måten vi samhandler på, i reiseaktivitet og i globale forsyningskjeder. Endringer vi også merker i matproduksjonen.

Vi lever i en tid med store utfordringer, også for matproduksjonen

Her er ni trender som jeg anser vil påvirke norsk og internasjonal matproduksjon.

1. Klimaendringer, ekstremvær, tørke, flom og naturkatastrofer

I en rapport fra det internasjonale klimapanelet IPCC, påpekes det at verdens matproduksjon står for 25–30 prosent av klimagassutslippene. Dette er knyttet både til metangassutslipp fra storfe, transport, nedbrenning av regnskog og ødelagte økosystemer. De negative effektene av matproduksjonen får stor betydning for hvor og hvordan vi produserer mat. Nye produksjonssystemer vil utvikles og nye og mer motstandsdyktige sorter tas i bruk.

Vi ser et sterkere engasjement rundt lokalt og regionalt produsert mat. Lokal matsikkerhet blir viktigere. En fersk Nofima-undersøkelse blant norske forbrukere viser at etter koronautbruddet mener 69 prosent at det er blitt viktigere å støtte norsk landbruk og matproduksjon.

2. Sirkulær økonomi og bærekraft

En av de store driverne i moderne matindustri er det økte søkelyset på best mulig ressursutnyttelse og gjenbruk. Undersøkelser viser at mellom 20 og 30 prosent av maten som produseres enten går tapt på vei til markedet eller kastes. Tiltakene for å redusere, resirkulere og gjenbruke ressursene er mange. Dette gjelder både maten og emballasjen. De delene av råvarene som ikke spises blir innsatsfaktorer i ny industri som utvinner proteiner, fett og mineraler som brukes til nye produkter eller som ingredienser i f.eks. fôrproduksjon.

Økt kunnskap om prosessteknologi, fett- og proteinkjemi og egenskaper er viktig. Målet er at ingen ting av det som har næringsverdi skal gå tapt.

3. Digitalisering og presisjonslandbruk

Kostnadene forbundet med lagring og behandling av data har de seneste årene falt dramatisk. Dette har gjort det mulig å utvikle store systemer for analyse av for eksempel værdata ned på mikronivå. Ved å kombinere værdata med data fra sensorer som måler plantevekst, vann og jordkjemi, er det mulig å drive gjødsling helt ned på enkeltplantenivå. Dette gir lavere miljøbelastning fordi produktiviteten øker samtidig som bruken av gjødsel og plantevernmidler reduseres.

4. Sensorer og automatisering

I forlengelsen av det digitale presisjonslandbruket utvikles en rekke avanserte sensorsystemer. De kan for eksempel måle modningsgrad på frukt og grønt for optimalisering av høstingstidspunkt, eller fett-, vann- og proteininnhold i råvarer på prosesslinje for å sortere råvarene til det formålet de er best egnet til. Dermed reduseres produktvariasjonen, kvaliteten forbedres og råvareforbruket optimaliseres.

5. Plantebasert mat

Et av de raskest voksende feltene innen global matproduksjon ser vi innenfor plantebaserte næringsmidler. Det finnes i dag plantebaserte produkter som erstatter kjøtt, fisk, melk, egg og andre tradisjonelle animalske produkter. Utviklingen går raskt, og med ny kunnskap om plantenes kjemiske egenskaper og prosessering vil utviklingen skyte ytterligere fart.

Trenden er drevet frem av økt forbrukerbevissthet knyttet til etikk/dyrevelferd og bærekraft, helse og velvære. For å få full aksept er det ikke nok at de plantebaserte produktene oppleves som sunnere, de må også smake godt. Derfor vil en viktig utvikling finne sted på områder knyttet til smak, tekstur og utseende. Samarbeid mellom industri og forskningsmiljøene er viktig for å løse utfordringene.

6. Dyrket kjøtt

Etter at nederlandske forskere i 2015 presenterte den første hamburgeren produsert av dyrkede muskelceller, har utviklingen av teknologien skjøvet fart. Det er i dag en rekke bedrifter som utvikler produkter basert på dyrking av celler fra forskjellige dyrearter. Fortsatt er produksjonen kun i laboratorieskala og prisen svært høy, men på sikt er det flere som ser store forretningsmuligheter i produkter basert på dyrking av celler.

Nofima er et av få forskningsinstitutt i verden med offentlig eierskap som forsker på dyrking av kjøtt.

7. Insekter

Insekter er en naturlig del av kostholdet for rundt to millioner mennesker, og i dag brukes rundt 2000 arter som mat. Soldatfluelarver, gresshopper og biller er mest vanlig i industriell produksjon og kan dyrkes i stor skala på blant annet matavfall. Insekter har høyt innhold av protein, fett, vitaminer, fiber og mineraler. Med økt kunnskap om de forskjellige artenes biologi og ernæringsmessige sammensetning vil insekter bli en naturlig ingrediens i matvarer og fôr.

Det er allerede flere bedrifter i Norge og utlandet som satser på produksjon av insekter.

8. Presisjonsfermentering og cellebasert protein

Fermentering er kanskje en av de eldste teknologiene som brukes innen matproduksjon. Det er nok å tenke på øl og yoghurt. Med økt kunnskap om cellebiologi og moderne fermenteringsteknologi kan man dyrke celler og gjær som produserer protein av bestemt kvalitet og med definerte egenskaper. Flere selskap er allerede i gang. Presisjonsfermentering kan gjennomføres effektivt, med lavt klimaavtrykk og kan lokaliseres nesten hvor som helst.

9. Moderne genteknologi

Det har i mange år vært diskusjoner omkring bruken av genmodifiserte planter i matproduksjonen. Teknologien har ført til mindre svinn og større avlinger, men også til utfordringer knyttet til biodiversitet. Det nye er at forskere har utviklet teknologi som gen-redigering, kalt CRISPR. Her kan planter og dyr tilføres nye egenskaper som resistens mot sykdommer eller forråtnelse.

En rekke selskap jobber nå med å utvikle teknologien som ennå i sin spede barndom. Det er spådd at CRISPR-teknologien vil bidra sterkt til både sunnere dyr og økt matproduksjon i årene som kommer. Selv om vi har en restriktiv holdning til genteknologi i Norge, er det viktig at forskningsmiljøer som Nofima og NIBIO har god kjennskap til metodene.

Følger utviklingen tett

Vi lever i en tid med store utfordringer, også for matproduksjonen. Heldigvis er norske forskningsmiljøer, på ballen og arbeider målrettet for at vi også i fremtiden skal kunne produsere nok, sunn og trygg mat – på en bærekraftig måte. Nofima, som et næringsrettet anvendt forskningsinstitutt, følger trendutviklingen nøye. Vi har allerede i dag aktiviteter rettet inn mot områdene som er nevnt ovenfor, og vi er opptatt av at norske produsenter av mat og næringsmidler skal ha tilgang på relevant kompetanse av høy internasjonal kvalitet.